Fulle mugger

JIPPI! Ammehjelpen.no tilrettelagt på nettbrett og mobil

Vi har den siste tiden jobbet for å tilpasse Ammehjelpen.no til nettbrett (Ipad) og mobil. Vi har valgt å ikke "strippe" siden for innhold (ved å lage mobilutgave), men har gjort alt innholdet vårt tilgjengelig i tilpasset størrelse til din skjerm.

 

JIPPI! Vi kan nå si at du finner Ammehjelpen like tilgjengelig enten du er på PC, nettbrett eller mobil!

Du kan teste de nye formatene ved å gå inn på www.ammehjelpen.no og gjøre vinduet smalere ved å dra i det. Da ser du at designet tilpasser seg:)

Er ikke dette en fantastisk nyhet? Spread the word, og TRYKK LIKER om du vil hjelpe oss å få nyheten kjent!

Tusen takk! :-)

Ammehjelpen i NRK P1

Lederen for Ammehjelpen, Vibeke L S Høgseth, snakker om Ammehjelpen, fagseminaret og vårt landstreff på NRK P1 Møre og Romsdal.

 

Her kan du høre intervjuet

 

Har du lyst til å bli Ammehjelper? Les mer her

 

Ammehjelpens BegeistRingsPris 2012

Ammehjelpens begeistRingsPris deles ut årlig under Ammehjelpens fagseminar i april hvert år. Prisen deles ut til en barselavdeling, helsestasjon eller andre som arbeider med ammende mødre. Den skal være en oppmuntring til dem som satser på faglig kvalitet og menneskelig omsorg i den viktige barseltiden. 

Vi ønsker å fokusere på positive ammeopplevelser som styrker mødrenes selvfølelse og er med på å knytte bånd mellom mor og barn. Norske helsearbeidere blir stadig dyktigere på ammeveiledning, og vi ønsker å hedre en institusjon som gjør en særlig innsats for mødre som ammer.

I år var det flere gode kandidater til prisen. Likevel har juryen kåret denne vinneren:

 

Tynset Fødestue! Gratulerer!!

Prisen ble overrakt i dag, og her kan du se noen bilder fra prisutdelingen:

Prisen deles ut av Ammehjelpens informasjonsmedarbeider Anne Sigstad til avdelingsjordmor ved Tynset Fødestue, Marian Eggen.

Her kan du lese mer om prisvinneren, hvorfor de er den verdige vinneren og om hun som nominerte dem.

Det glemte kinderegg: om fedmeepidemien, sosiale skjevheter og klimaendringer

De siste par ukene har aviser og kringkastingen kjørt mange innslag om ‘fedmeepidemien’, og om menneskeskapt klimaendring.  Vi har også hørten del om økte sosiale forskjeller mellom høy- og lavinntektsgrupper iNorge.  Det som glimrer med sitt fravær i alle disse sakene, erhvordan barns kosthold det første leveåret spiller inn. Kan det være fordi ingen enkeltperson eller firma tjener seg rik på at amming fungerer godt?  For på samfunnsnivå er det farlig dyrt å forsømme amming.

Det tar minst et par uker å få etablert ammingen så den er bærekraftig videre, og i den perioden trenger barselkvinner rask tilgang tilkyndig hjelp dersom de får problemer.  Norsk barselomsorg ble rammet av de første kuttene for nesten 20 år siden, før noen hadde sagt ordet ‘samhandlingsreform’.  Ingen har noen gang forlangt av kommunene at de skulle sørge for like tett oppfølging i barseltid som mødre og barn fikk i sykehus før.  Nå er vi blitt vant til at familier får minimal oppmerksomhet fra fødsel til utskriving fra sykehus, mens vi har latt frivillig sektor overta heldøgnsberedskap for å følge opp ammingen. Mødre og barn tilbringer den mest sårbare delen av ammestarten hjemme,uten annet døgnberedskap enn et landsdekkende nettverk av frivillige ammehjelpere, ca 130 i antall for hele Norges land, og Ammehjelpens internettside av høy kvalitet.

For sikkerhets skyld vil jeg forsikre leseren om at mitt budskap er rettet mot myndighetene på alle nivå som har forsømt de yngste, og ikke mot mødrene og barna som har vært utsatt for denne kollektive omsorgssvikten.  De som har møtt meg på disse årene jeg har arbeidet for mødre- og barnehelse vet at de siste jeg vil legge ‘skyld’ på er brukerne av en fallert tjeneste.  Nei, det er de som former tjenesten jeg henvender meg til.  Mødre trenger ikke å bli fortalt at de ‘bør’ amme, de vil det selv – det de trenger, og etterlyser, er kyndig hjelpmens de kommer i gang.

Ved å gjøre det mulig for flere mødre å fullamme sine barn de første seks månedene kunne vi redusert antall barn som trenger behandling for overvekt senere.  Det blir mindre behov for omdirigering av matvarer gjennom meieridyr for å lage morsmelkerstatning, mindre emballasje og mindre energibruk til prosessene for å modifisere, pakke og frakte dyremelk, som må bearbeides for ikke å være skadelig for menneskebarn. Bryst trenger ikke nøye vasking med kraftige midler på høy temperatur mellom hvert bruk og de transporterer melken hvor som helst på en sikker måte, morsmelk er den mest kortreiste maten som finnes. Familier ville ha mer disponibel inntekt for å kunne kjøpe bedre mat til sine andre medlemmer, ute i verden ville mange nasjoner være mindre avhengig av import av matvarer, og fødselsraten reduseres målbart når færre barn blir avvent fra brystet for tidlig.

 

Avfallsbyrden fra morsmelkerstatning vil reduseres, fra forurensende landbruk, bokser og pappesker, helt ned til færre bleier og bind, siden morsmelkerstatning gir større mengder avføring og urin, og mødrene får mensen tilbake tidligere når de ikke ammer. De indirekte effektene av tiltak for å oppnå WHOs mål for barneernæring  (fullamming det første halvåret, og trygg bruk av andre matvarer ved siden av fortsatt amming gjerne gjennom barnets andreleveår)  vil være en reduksjon i mange tilstander som nå belaster helsetjenestene i større omfang i alle samfunn hvor flaskemating fortsatt dominerer. Disse tilstander er for altfor mange til å liste her, men de spenner fra alvorlig infeksjonssykdom hos spebarn, som krever behandling i sykehus, til benskjørhet hos eldre kvinner, og inkluderer samtlige tilstander vi blir informert om til det kjedsommelige i alle nyhetskanaler de siste ukene: overvekt, diabetes, brystkreft, hjertekarsykdom. Dessuten bidrar amming til utjevning av sosiale forskjeller og har en uavhengig, gunstig effekt på barns sosiale atferd og skoleprestasjoner.

Ved å forsterke tjenesten rundt ammestart ville vi hatt færre som faller av lasset unødig tidlig. Da kunne vi tatt oss råd til bedre langsiktig hjelp til mødre og barn som faktisk ikke kan få det til, og alle ville tjent på det.  Vi har kunnskapen, vi har fremdeles muligheten, men det skjer ikke av seg selv. Noen må sette det pådagsorden.

Rachel MyrAmmehjelper, jordmor, p.t. masterstudent i folkehelsevitenskap

Innlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen 21.april, og her kan du se PDF av innlegget.

 

Gratulerer med dagen!

I dag er det 8. mars, den internasjonale kvinnedagen, og eg skriv nok eit ammeinnlegg (lett inspirert av faren til ei jente i Ungens barnehage som gratulerte meg med dagen då vi møttes i porten - takk!). For som så mykje anna så handlar også amming om feminisme.

Fjorårets debatt om mors rett til å velge flaske framfor amming slik at far kan overta mating og tidleg permisjon får kanskje mange til å tru at amming står i motsetnad til feminisme - at amming handler om å tjore mor fast til sofaen (kjøkkenbenken er stort sett ein sub-optimal plass for amming, det er viktig å sitte avslappa og ha god støytte for rygg, armar og ikkje minst barnet når ein ammer) slik at ho held seg heime med barnet.

Amming handlar om feminisme fordi:

Amming krev samfunnsendringar for å betre kvinners posisjon og levekår.

Kvinner må ha tru på sin evne til å produsere nok mjølk, og ikkje la seg påvirke av kommersielle produsentar av morsmjølkerstatningar og barnemat som forsøker så tvil om kvaliteten på mjølka, om mødre kan produsere nok mjølk til å ernære barnet sitt, om morsmjølka inneheld nok næring. I delar av verda må dei rett nok skrive på pakken at morsmjølk er det beste for barnet, mens i andre land blir det sett på som unormalt og nesten uansvaleg om du ikkje vil ha med posen med masse gratisprøvar på MME heim frå barsel. For kva om du sitt der og har for lite mjølk når du kjem heim?

I tillegg handler dette om at mødre må få den maten og næringsstoffene dei treng under amming, og tid til å amme. Ammande treng meir mat enn andre kvinner, fordi dei skal ernære eit barn i tillegg til seg sjølv. Dei treng også tid og tilrettelegging til å kunne gi barnet mat, ved behov gjennom heile døgnet. I mange samfunn kan dette fint kombinerast med arbeidet dersom ein legg til rette for det - det er vanleg å ha med ammebarn både på jordbruksarbeid og husarbeid.

Amming må anerkjennast som produktivt arbeid, ikkje som ei mors plikt. Dette betyr at det må leggast til rette for at mødre kan amme sjølv om dei jobber - i form av tilrettelagte arbeidsoppgåver, foreldrepermisjon og ammefri. Amming (og svangerskap og fødsel) skal aldri vere grunn til å seie opp nokon frå jobben, det må uansett leggast til rette for at mødre kan gå tilbake til jobben og arbeidsoppgåvene sine når dei ynskjer det. Dette er ein kostnad samfunnet rett og slett må ta for å oppretthalde produksjonen og reproduksjonen.

Rettane i arbeidslivet jobber bla. International Labour Organization (ILO) for i FN-systemet (sjå t.d. denne rapporten). Noreg ligg foran på mange område, men når det gjeld amming er vi faktisk ikkje blant dei beste i klassen sidan norsk arbeidsliv ikkje har rettigheitsfesta betalt ammefri til alle kvinner. Det er avtalt i tariffavtaler som omfattar ca 2/3 av arbeidstakarane

Amming viser at kvinner har styrke i sin eigen kropp

Vellukka amming gjer mødre (og barn) mindre avhengige av legar og av storindustrien. Barn som vert amma har større sjanse til å overleve dei første åra av sine liv, og har færre infeksjonssjukdommar bla. i luftvegar og i mage/tarm. (Ein del referansar kan du finne i dette innlegget.) I mange land er morsmjølkerstatning svært dyrt i forhald til vanlege lønningar. Sjølv om kvinner som ammer treng litt meir mat, er det på langt nær like dyrt som å kjøpe MME - det er ikkje uvanleg at eit spebarns behov for MME kostar meir enn ei dagsløn for ein arbeidar i delar av Afrika eller Asia. Dette går sjølvsagt utover heile resten av familien - både når det gjeld mat, skulegong og medisinske utgifter - og ofte kan ikkje familien kjøpe nok MME til å dekke babyens behov fullt ut, med underernæring, feilernæring eller sjukdom som følge.

Amming utfordrer synet på kvinnebryst som eit seksuelt objekt

Mykje av den moderne kvinnekampen, spesielt i Vesten, har dreidd seg om retten til eigen kropp, retten til å kle seg som ein vil og retten til å vise så mykje av kroppen som ein vil. Valdtektsdebatten i noreg dei siste åra har handla mykje om kordan kvinner skal kle seg og om det kan eller bør vere grenser for det. Samtidig bruker media kropp for det det tydelegvis er verdt - kan tabloidene sette eit bilete av ein tynn kvinnekropp med mest mogleg hud som forsidefoto så gjer dei det. Fordi det sel aviser, ikkje fordi fotoredaktøren er ein gamal gris.

På Facebook finst det mange grupper fulle av kvinner (og jenter) som viser mest mogleg kropp og bryst innafor rammene der. Derimot er ammebilete i mykje mindre grad lov. Facebook påstår rett nok at det er lov, men gong på gong kan vi lese historiar om kvinner som har fått sletta bilete der dei ammer ungen sin, eller som har fått åtvaring frå Facebook om dette. Det same skjer for mange som ammer offentleg. Men det er faktisk ikkje slik at vi ammer utanfor husets fire veggar fordi vi absolutt vil eller for å vise oss mest mogleg - det er for å gi barnet vårt mat. Og det er ikkje alle barn som aksepterer å bli amma under eit varmt og mørkt teppe der dei ikkje kan sjå mors ansikt. Sjølvsagt kan både mor og barn krype inn under teppet, men var det ikkje for å vere diskret at vi skulle dekke oss til? (Om det plager deg at eg viser 20 cm^2 med nakent bryst så kan du gjerne sjå ein annan veg.)

Alt dette er område som kvinnerørsla i Noreg og mange andre land har snakka om i årevis. Kvinnerørsla besto også av ammeaktivistar - og eg antar grunnleggarane av Ammehjelpen heller ikkje blir fornærma om eg kaller dei feministar :) Dei seinare åra har mykje av den synlege kvinnekampen dreidd seg om ting som er fjernt frå amming, men eg tviler på at eg hadde blitt kasta ut av toget om eg stilte med Ungen og eit banner om min rett til å vise puppen offentleg - sjølv om eg hadde hamna rett bak parolane mot strippeklubbar eller mot Pro-senteret. (No blir det dessverre ikkje noko tog på oss i år, og iallfall blir eg ikkje å bære Ungen medan eg ammer henne i toget. Vi er for store, begge to.)

Gratulerer med dagen, alle kvinner!

Amerikanske barneleger anbefaler amming

Den amerikanske barnelegeforeningen, AAP (American Academy of Pediatrics) har nylig oppdatert og publisert sine anbefalinger om amming. De stadfester anbefalingene for fullamming i omkring 6 måneder, og videre amming til 1 år og lengre hvis mor og barn ønsker. Dette stemmer med anbefalingene de norske myndighetene gir.

WHO-vekststandard

AAP påpeker at WHO-vekstkurvene som er utarbeidet på grunnlag av morsmelkernærte barn bør brukes på helsestasjonene. Barn som får morsmelktillegg vokser raskere enn morsmelkernærte barn, og mange av de sistnevnte blir anbefalt å gi litt tillegg, helt uten grunn. Det er underlig at disse vekstkurvene fremdeles ikke er tatt i bruk i Norge.

 

Amming reduserer risikoen for en rekke sykdommer og plager

AAP har sett på fordelen ved å amme i forhold til flere sykdommer og plager, bl.a. mage/tarm infeksjoner, luftveisinfeksjoner, øre- og halsinfeksjoner, krybbedød, allergi, cøliaki, fedme, diabetes og leukemi i barneårene. Det er også sett på mental utvikling hos brysternærte barn.

Det er interessant at de etterlyser mer kunnskap om matemetode når det gjelder overvekt. Spørsmålet er om flaskemating, enten det er med morsmelk eller erstatning i flasken, er det som øker faren for overvekt. Her er det nemlig ikke barnet selv som bestemmer hvor mye det spiser, men den som styrer flasken. Her kan du lese vår artikkel om langsom flaskemating.

AAP vier også oppmerksomhet til mors helsefordeler ved amming. Det er verdt å merke seg at de finner mindre risiko for fødselsdepresjon blant mødre som ammer, enn hos dem som ikke gjør det. 

 

Økonomisk gevinst ved amming.

AAP setter opp et interessant regnestykke som viser at hvis 90 % av amerikanske mødre hadde fullammet til 6 måneder, ville en årlig ha spart 13 milliarder dollar! Og da er ikke utgifter spart ved mindre sykefravær hos foreldrene eller fravær av sykdom i voksen alder hos barnet tatt med.

 

Konkulsjon

 AAP konkluderer med at fordelene ved amming er så store at det å amme bør ses på som et folkehelseanliggende, mer enn som et valg av livsstil den enkelte mor tar. De peker på barnelegenes ansvar for å øke kunnskapen og legge til rette for amming. Dette kan også norske barneleger og andre som arbeider med ammende mødre merke seg.

Baby-led weaning (babystyrt mattilvenning)

I forrige uke oppdaterte vi artikkelen vår om introduksjon av fast føde på ammehjelpen.no. Det som er nytt i artikkelen er beskrivelsen av "babystyrt mattilvenning" (baby-led weaning på engelsk). Jeg synes metoden er såpass interessant at jeg ville høre med noen mødre som har prøvd den, hvordan den virker i praksis. 

For meg virker denne metoden så utrolig logisk! Dersom barnet spiser selvregulert fra brystet; hvorfor skal det ikke kunne gjøre det samme med fast føde?

Babystyrt mattilvenning er selvsagt ikke den eneste måten å introdusere fast føde på! Mange foretrekker fortsatt å begynne med grøt eller mosede grønnsaker for eksempel. Men nå fikk du kanskje vite om et alternativ? Det viktigste er at dere finner en metode som passer for dere! 

Jeg spurte tre mødre om deres erfaringer, og her kan du lese hva de svarte:

Guri, tobarnsmor:

"Jeg snubla over begrepet "baby-led weaning" på gravidforum da jeg gikk gravid, og etterhvert som jeg leste om det ble det klart at jeg ville gi barnet i magen min mulighet til å finne ut av mat selv. Jeg liker prinsippene om selvregulering, og ser ikke helt hvorfor denne selvreguleringen, som jo er automatisk hos die-barn, skal undertrykkes i det øyeblikket barnet bikker seks måneder. Hvis babyer ikke ville være i stand til å ta til seg føde utover melk hadde det gått trått med arten Homo Sapiens Sapiens... Barn er vise og har en masse kompetanse hvis vi voksne bare tør å ta et steg tilbake og la de få mulighet til å finne ut av ting selv, under veiledning og overoppsyn selvsagt. Det hørtes også veldig riktig ut å la babyen få ta del i måltidene og spise sammen hele familien.  

Det første vi presenterte var ting som kokte gullerotstaver, broccolibuketter, riskake, råstekte potetbåter, rista brødskive skåret i staver (med leverpostei, smør eller naturell) eller rett og slett biter fra min tallerken store nok til at baby kunne få tak på dem. I det første halve året, fram til ettårsalderen, holdt jeg tilbake salt når jeg laga middag og unngikk så langt det lot seg gjøre å bruke halvfabrikata sånn at maten var trygg for en liten kropp. Kylling, kjøtt og fisk, grønnsaker, brødskiver, alt ble presentert til stor jubel. Grøt fikk de også, laga litt ekstra tykk sånn at det gikk å spise med fingrene, skeia var artig men mest som slaginstrument ikke som spiseredskap før ca ettårsalderen.

Det er noe helt eget å se de undersøke og utforske mat. Kjenne på, smatte på, klaske i bordet med stor iver og konsentrasjon. I begynnelsen kom alle biter de fikk i munnen ut igjen, men det tok ikke lang tid før de klarte å svelge unna. Mange har spurt om de ikke setter ting i halsen og det har de faktisk ikke gjort en eneste gang! De har harka og hosta og brukket seg, men ikke satt fast noe. Brekningspunktet hos en baby er mye lenger fram på tunga enn hos en voksen og de brekker seg lenge før det er noen fare, så lenge de får putte maten inn i munnen selv. Skjemating og mat puttet i babys munn av andre fører gjerne maten for langt bak i munnen til at baby klarer å håndtere den. 

Mine råd til andre foreldre som vil prøve metoden: 

- Forklesmekke! Helt essensielt.

- Ikke bruk tallerken den første tida. Den havner bare på gulvet.

- Gi få biter av gangen. To av tre biter vil havne på gulvet.....

- 1x1 meter voksduk under barnestollen sparer masse gulvvask.

- Ikke forvent at babyen spiser noe i begynnelsen, han/hun ser på maten som leker, og forbinder det ikke med å bli mett. Mat = pupp/flaske,  ikke klissete, fargerike rare ting med forskjellige smaker. 

- Babyen bør være opplagt og mett når han/hun får utforske maten. En trøtt og sulten baby vill bare ha pupp/flaske.

- Dersom du ammer, fortsett med det! Hyppig og før måltidene. Morsmelk inneholder masse næring, det finnes ikke fast føde med like høy næringstetthet. Så lenge babyen legger på seg og er fornøyd er det absolutt ingen krise om han/hun får hovedandelen av næringen fra morsmelk også etter seks måneder. Det tar tid å lære seg å spise fast føde.

- Oppsøk nettforum og blogger som omhandler BLW for eksempel tettinntil.no eller tilknytningspedagogene.no

- boka til Gill Rapley om Baby-led weaning anbefales!

Hilsen Guri

Crystal, tobarnsmor:

Jeg er fra Canada og det er ikke vanlig at barn får grøt. Vanlige første mat var dampkokte, moste gulrøtter eller poteter blandet med morsmelk eller morsmelkerstatning eller most banan. ‘Vanlig’ mat med andre ord.

Min førstefødte ble matet med skje i et par måneder men når han var ca 10 måneder ble jeg introdusert for BLW og sluttet med skje-mating neste samme dagen! Han hadde allerede blitt introdusert for de fleste mattyper for han spiste den samme maten som oss, så da fikk han bare spise det selv. Det ble mye søl, men han var så stolt av seg selv! Etter det opplevde vi måltider som en mye mer sosial og morsom tid sammen enn en tidskrevende jobb.  

Datteren min er 100% BLW. Den første maten hun fikk var agurkstenger når hun var ca 6.5 måneder. Jeg var ikke stresset med å begynne fordi hun ikke satt oppreist uten støtte ennå og var ikke veldig interessert i måltider. Jeg visste at det er vanlig at barn blir interessert et sted mellom 6-8 måneder så jeg bare koste meg med enkelheten av å bare amme:) Hun blir straks 9 måneder og spiser det meste av mat som er «godkjent» for babyer: dampkokte gulrøtter, brokkoli, kylling, kalkun, kjøtt, fisk, fullkorns pasta, poteter, epler, pærer, bananer, avocado, mango, blåbær. Hun får mat i mindre biter nå, men helt fra begynnelsen av har hun aldri hatt problemer med å håndtere mat i munnen. Hun brekker seg om noe er for stort, og jeg liker å se at hun klarer fint å få maten ut av munnen selv.

Jeg tilbyr maten, og det er opp til henne om hun vil spise eller ikke. Jeg stoler 100% på at hun fortsatt vet når hun er sulten/ikke sulten og presser henne aldri, på akkurat den samme måten som hun bestemmer når/hvor lenge hun vil ha pupp. 

Det jeg synes er spennende er at hun har aldri tillot noen å mate henne med skje eller sette mat direkte i munnen hennes. Enten tar hun skjeen inn i munnen selv ellers så dytter hun det bort. Hun tar alltid mat i hånda si først, også i munnen. Med førstemann hadde jeg blitt nervøs at noe var feil med maten, han kom til å sulte, han ikke fikk nok næring osv! Jeg ville nok prøvd å lokke han til å gape opp for å snike inn en skje eller to, noe jeg nå vet er direkte farlig og en mye større kvelningsfare enn om han selv kontrollerte hva som gikk inn i munnen hans.

Baby-led weaning har forenkelt introduksjonen av fast føde for mine barn, fordi vi slipper å mate barna først også spise, slik at vi alltid spiser sammen som en familie. Da lærer barna også den sosiale delen av å spise sammen i tillegg til hvordan man spiser ved å se på de andre familiemedlemmene. Barna spiser akkurat den samme maten som oss, som gjør at vi også spiser mye sunnere!

Man fortsetter å stole på at barnet vet når han/hun er sulten, hvor mye mat de vil ha og når de vil ha det. Jeg synes det virker litt ulogisk at jeg ammer etter behov, men plutselig ved 6 måneders alderen skal jeg styre hele prosessen og at babyen må være klar for annen mat.

 Jeg vet akkurat hva babyen får. Jeg synes det er mye mindre tidskrevende og stressende og ser at barna liker selvstendigheten. Det er dessuten lettere å spise ute eller hos andre for man slipper som regel å ha med mat spesielt til babyen.

 I tillegg er det er gøy! Det er så morsomt å se hvordan de klarer dette!

Mine tips til andre foreldre som vil prøve metoden:

Stol på barnet ditt og vær tålmodig. Ikke alle barn er klare for fast føde når de er 6 måneder.

• Lær å lese signalene for når et barn er klar for å begynne. At barnet sitter oppreist uten støtte synes jeg er et viktig signal.

• Bli ikke stresset om de ikke viser stor interesse for maten med en gang og ikke forvent at de vet akkurat hva de skal gjøre med det. Det er vanlig at de plukker opp maten, leker med det, smaker på det og ikke noe mer. Kanskje om 1 ukes tid vil de begynne å spise, bare fortsett å tilby men ikke presse. Kroppen trenger også tid for å bli vant til fast føde.
   
• Man trenger ikke tenner for å spise. Prøv selv å ta en dampkokt gulrot i munnen og se om du klarer å tygge/svelge den uten å bruke tennene. Gommene er også veldig harde.

• Det kan være ganske sølete, så hvis det er et problem, tilby mat som er lett å rydde opp og tilby bare litt om gangen. Dropp tallerkenen/skålen for den vil bare bli kastet!

• Have fun! Måltider skal ikke være stressende hverken for deg eller for barnet!

Hilsen Crystal

 

Lena, trebarnsmor:

Jeg tror det er mer som ligger i ur mennesket enn vi er klar over. Her ble BLW en naturlig løsning da det virket som om grøt med skje ikke var aktuelt..og tro meg..jeg prøvde mye! 

Helsestasjonen sørget for at jeg bare av ren samvittighet lagde grøt hver dag til jeg ikke orket å kaste mer mat..hun spiser jo brød!

Jeg har tre barn og de to elste endte med velling på flaske for å være sikker på at de fikk i seg nok, mens minste jenta ville ikke ha velling eller flaske før puppen ble tom i 9 mnd alderen.

Vi begynte med grøt på henne da hun var ca 4 mnd, men det gikk rett og slett ikke. Hun ville ikke ha skjeen inn i munnen og jeg måtte bare amme alt jeg kunne og det gikk bra. Senere fikk hun litt flaske på morgen og kveld, men opplevde mye magesmerter og det ble ikke noe positivt.  

Hun satt mer enn gjerne sammen med oss rundt bordet og gnagde på en skalk eller noe som ikke kunne sette seg i halsen under våre måltider. Dette økte naturlig og fra 6 mnd alder begynte jeg å tilrettelegge familie middagen uten salt og lignende,  jeg tenkte at hun nok ville smake det hun luktet da hun viste veldig interesse for vår mat.

Hun gikk da uten problem sakte men sikkert inn i sirkelen med resten av familien. Hun spiste selv det hun ønsket fra tallerkenen, og jeg merket fort at først ble grønnsaker som brokkoli og blomkål borte, så potet og tilslutt kjøtt. Jeg som da sikkert hadde måttet mate henne til vanlig spiste sammen med henne:) Og måltidene er kjempekoselig!

Vi kjøpte en stol til den mellomste med spise brett og god støtte til ryggen, den gamle høystolen vår ble ikke passe før i 9mnd alderen så denne stolen med bord til fungerte helt fantastisk!

Hilsen Lena

 

Synes du også dette virker interesant? Les mer her:

Fast føde

www.rapleyweaning.com

www.babyledweaning.com

Babystyrt mattilvenning

Har DU prøvd babystyrt mattilvenning? Legg gjerne igjen en kommentar til oss! :-)

 

Amming under graviditeten - nokre erfaringar

For ei stund sidan skreiv eg eit innlegg om amming og graviditet. Bakgrunnen for det var eigentleg at eg ville skrive om mine eigne erfaringar rundt amming og graviditet, men så vart det så langt.... gamle lesarar vil sikkert påstå at det ikkje er noko nytt ;)

Eg er altså gravid, sånn rundt 22 veker på veg no. Det første teiknet på graviditeten, mindre enn to veker etter befruktninga og på eit tidspunkt der det enno var litt tidleg å ta ein graviditetstest på påliteleg resultat, var at eg fekk vanvittig ømme bryst. Eg trudde ein dag eller to det var brystbetennelse på gong (eg må legge til at eg aldri har hatt det, så eg veit ikkje kordan det eigentleg kjennast ut), og "tvang" Ungen til å die "heile tida", sidan hyppig tømming er den beste behandlinga for dei fleste byrjande brystbetennelser (eg kunne ha lest artikkelen litt nøyare då vondten starta, i staden for panisk å tenke "jeeez, brystbetennelse! AMME!!", for eg hadde ikkje så mange andre symptom enn at det var ømt/vondt...menmen.)

Uansett, etter eit par dagar fann eg ut at det kanskje kunne vere noko anna enn brystbetennelse, og tok ein graviditetstest... som var positiv.

Med lett skrekkblanda fryd fann eg fort ut at eg skulle fortsette å amme - eg har ingen historikk som skulle tilseie at eg ikkje burde amme under svangerskapet, og både eg og Ungen ville gjerne fortsette.

Dei første vekene var det rett og slett vondt, og eg beit tidvis tennene saman og lurte på kva søren eg holdt på med. Heldigvis var det vondast dei første 10-15 sekunda av ammestunda, så innan eg hadde bestemt meg for å koble frå og kutte ut var det ikkje lenger vondt, og Ungen fekk fortsette. Det var også ømt når eg ikkje amma - dvs dei andre 23.5 timane i døgnet, så det å komme borti noko var tidvis smertefullt. Rundt veke 12 gav smertene og ømheiten seg heldigvis, både under amming og elles.

Då eg var rundt 18 veker på veg fekk eg råmjølk i brysta, og mjølkeproduksjonen min gjekk samtidig ned. Grunnen til at eg kan tidfeste dette såpass nøyaktig (og relativt tidleg) er at diemønsteret til Ungen plutseleg endra seg - frå å ville die 3-5 minutt på kvar side vil ho no gjerne ligge 10-15 minutt. I tillegg opplever ho den laksative effekten av råmjølk - ein av funksjonane til råmjølk er å tømme tarmen raskast mogleg for barnebek (mekonium), som er bæsjen barnet lag(r)er i tarmen under svangerskapet (av avfallsstoff frå fostervatn som er svelga). Over natta fekk ho ganske laus mage - det som får meg til å tru på råmjølksvirkninga i staden for barnehagevirus er at då eg nokre dagar etter var bortreist slik at ho ikkje amma på halvanna døgn så fekk ho heilt normal mage igjen, for så å bli laus igjen då eg kom tilbake og ho gjenopptok amminga. (Eg ser òg at mjølka er blitt gul og tjukkare, den minner om vaniljesaus.)

Amming gjer at ein får litt større behov for næring enn elles, og det same gjer graviditet. Begge delar samtidig gir difor dobbelt så stort behov. Det er likevel ikkje snakk om enorme mengdar mat som må til - ved fullamming er det eit par skiver brød og to glas mjølk, og omtrent det same på slutten av svangerskapet. For min del har eg ingen problem med å få i meg tilstrekkeleg næring til både mjølkeproduksjon, svangerskap og drift av meg sjølv, og eg har dessutan litt å gå på...

Forutan litt auka næringsbehov, ømme bryst og ubehagelege kynnere (som eg skreiv litt om i forrige innlegg er det lite som tyder på at amming påvirker graviditeten på noko vis. Nokre blir kanskje litt kvalme når dei ammer, men dette beror på blodsukkernivå-fall meir enn på amminga, og kan nok forebyggast ved å spise litt rett før amming.

Planen min no er å fortsette å amme Ungen fram til fødselen, og så amme begge to når Nyungen kjem. Tandemamming vil seie at ein ammer to (eller fleire!) barn samtidig, dvs i samme ammeperiode. Nokre let barna die samtidig, andre ammer ein om gongen. Det vanlegaste er nok at den yngste får mjølk først, mens for enkelte kan det vere gode grunnar for å la den eldste die først og dermed la den minste få den feitaste mjølka først. Eg veit ikkje kordan vi kjem til å gjere det reint praktisk, og eg veit jo heller ikkje om Ungen framleis er interessert i å amme meir når ho får ein lillebror. Det er imidlertid mange som seier det er ein bra måte å unngå eller minske søskensjalusi på, og mange ungar som nyleg er avvente vil ofte byrje med bryst att fordi dei er litt sjalu på lillesøsken som får den gode mjølka der. Ungen er for tida litt oppteken av at ho og beibien skal ha ein pupp kvar, det er jo eit godt utgangspunkt (så får vi heller sjå kordan det går når ho innser at Nyungen får spise av begge puppane!).

Eit spørsmål som kom opp då eg diskuterte amming med agronom-broren min var behovet for sining. Eg har diskutert dette med nokre agronomar som også er ammehjelpere, og konklusjonen er at sjølv om det kan vere greitt med ein pause i amminga før neste ammerunde, så er det for menneskeleg laktasjon ikkje eigentleg naudsynt. For kua sin del handlar det òg om at den skal produsere mjølk til meir enn ein kalv - den skal som regel vere mjølkeku - medan menneskemora skal produsere mjølk til eitt menneske, ikkje for kommersiell mjølkeproduksjon i lang tid.

No er det mogleg at Ungen bestemmer oss for at det blir pause i amminga i vekene før fødselen, men om ho ikkje gjer det så satser eg på at det går fint, og at eg klarer lage næringsrik og fin mjølk til nok ein krabat. Alle prosessane rundt mjølkeproduksjonen som startast etter fødselen vil uansett gå som normalt, at eg alt ammer betyr berre at eg enno produserer moden mjølk (og no også råmjølk). Etter fødselen av morkaka vil hormonproduksjonen blir brutalt endra fordi svangerskapet er over, og mjølkeproduksjonen blir "reboota".

WABA - World Alliance for Breastfeeding Action - stiftet 14. februar 1991

Ammehjelpen er tilsluttet WABA, et internasjonalt nettverk som samler
organisasjoner og grupper over hele verden som jobber for å fremme amming. WABA har fødselsdag i dag, og i den anledning har vi mottatt et nyhetsbrev som forteller litt historikk, og om hvilke mål og utfordringer en står overfor nå og fremover.

Ideen til WABA ble født på en liten restaurant downtown i New York 14. februar 1991. Det var samlet i alt 17 nasjonale og internasjonale grupper for å følge UNICEFs behandling av Innocenti-deklarasjonen fra 1990. Gruppene diskuterte hvordan de på best mulig måte kunne beskytte, støtte og fremme amming. Anwar Fazal fra Malaysia regnes som WABAs grunnlegger. Sekretariatet ligger i Penang i Malaysia.

 

Viktige saker det fokuseres på:

• amming sett i forhold til FN's tusenårsmål (4 og 5)
• ammingens betydning i forebygging av infeksjoner, speiselt i fattige områder
• amming i forhold til kunstig ernæring med hensyn til CO2-utslipp: ingen transport, emballasje, produksjon av melkepulver
• amming som forebygging av fedme

Det er store utfordringer bl.a. med

• Aggresiv markedsføring i store deler av verden av babymat og såkalt "follow-up"- melk
• Finansiering av kampanjer og tiltak etter finanskrisene

 I følge UNICEF's State of the World's Children Report 2011, ble det født 136.7 millioner babyer i verden, og 32.6 % blir fullammet i 6 måneder. Dette tallet har ikke endret seg nevneverdig de siste årene. Som en kuriositet kan nevnes at tall for Norge på fullamming i 6 måneder er 9 %. Kilde: Spedkost 2008

 

 Les hele nyhetsbrevet her

Amming og graviditet

Eg har ei datter på snart 2 år og er gravid med nestemann, som er forventa i juni ein gong. Det nesten alle automatisk går ut frå når dei får høyre dette er at eg ikkje lenger ammer Ungen. Men det gjer eg, vettu! Med alt slitet i starten skal eg iallfall ikkje vere den som bestemmer at det er slutt no, tenker den litt sta mammaen. Og med ein unge som synes pupp er ålreit så går det i grunnen av seg sjølv eit par gonger om dagen, og skulle mor føle for å ikkje vere heime på eit passande tidspunkt så går det bra det også.

Mange ser nok for seg at amming under graviditet ikkje går an rett og slett fordi amming er prevensjon. Eller så byrjer dei tvile på om amming faktisk fungerer som prevensjon. Her er det viktig å skille mellom, eh, pupp og mens, eller noko slikt.

LAM - laktasjons-amenorremetoden er den naturlege infertiliteten etter ein fødsel. Den skuldast at amming gjer at nivået av prolaktin forblir relativt høgt i kroppen, noko som ikkje berre gjer at mjølk blir produsert, men også at eggløysinga utsettast fordi utskillinga av follikel-stimulerande hormon (FSH) og GnRH blir hemma. Dermed får ein ikkje eggløysing. Korrekt brukt har metoden har ein sikkerheit på 98-99.5% - som faktisk er sikrare enn typisk bruk av både p-piller og minipiller.

Den høge sikkerheiten skuldast at metoden er enkel: hyppig fullamming. Den fungerer altså kun så lenge barnet blir fullamma, barnet må ikkje få noko anna utanom brystmjølk (ikkje vatn, MME, graut, og heller ikkje morsmjølk på flaske - pumping stimulerer dessverre ikkje prolaktinproduksjonen like bra), og amming må skje over heile døgnet inkludert om natta. Mor må heller ikkje ha hatt noko blødning utover renselsa etter fødselen. I tillegg er den ansett som trygg berre dei første 6 månadene etter fødselen. Dess lengre ein går utan menstruasjon, jo større sjansen er for at det skjer ei eggløysing før den.

Utan at eg veit det sikkert (det er jo også vanskeleg å finne ut) så vil eg tru at dei fleste som har brukt amming som prevensjon og blitt gravide har gjort det "feil" (eg har forøvrig samme fordom overfor folk som blir gravide når dei bruker hormonell prevensjon....). Typiske "feil" vil vere at barnet har sove gjennom éi natt (over 6 timar) - ergo ingen nattamming - eller at barnet har fått eitt måltid med flaske ein eller annan gong. Dette hugser ein gjerne ikkje når ein ein månad eller to etterpå finn ut at ein er gravid....på same måte som at ein insisterer på at minipillene alltid var tatt klokka 7:30 før ein dro på jobb. Unntatt den søndagen etter festen, då vart visst klokka nærare 18 før ein hugsa det....

(Eit viktig poeng her er også at effektiviteten av prevensjon målast på gruppenivå, ikkje individnivå. 99% sikker betyr ikkje at du som les dette har 1% sjanse for å bli gravid, men at dersom 1000 av mine lesarar bruker den så vil 10 av dei blir gravide av ein eller annan grunn, medan den beskytter dei andre 990 100%.)

Problemet med LAM er også at ein ikkje veit før etterpå at ein har hatt eggløysing. Heldigvis er det mange som får første mens etter fødselen utan å ha eggløysing først (særleg blant dei som får blødning før 6 månader har gått, og blødninga gir då eit hint om at det kan vere lurt å bruke noko anna for å hindre graviditet), og ganske mange får ikkje "funksjonell eggløysing" før etter fleire sykler. Men ved å bryte eitt av vilkåra for LAM som effektiv prevensjon éin gong kan ein altså få eggløysing sjølv om ein held fram å fullamme hyppig i tida etterpå - det er dessverre ikkje slik at ein kan seie "ups" og så prøve gjere det godt att etterpå.

Altså: bruker du amming som prevensjon etter fødselen, så vit kordan det fungerer, og sørg for at du gjer det på den måten. Gjer du ikkje det: bruk noko anna (gjerne kondom eller noko anna ikkje-hormonelt, sidan alle hormonelle preventiver kan påvirke mjølkeproduksjon og mjølkesmak).

LAM er ein svært viktig prevensjonsmetode i u-land, der det å ha godt opphald mellom graviditetar og fødsler er bra for mors helse, for barnas helse og for befolkningsutviklinga og alt knytta til det. Ved å fullamme vil kvinner få minst 15 månader mellom fødslane sine, og i praksis (for heile befolkninga under eitt) meir sidan effektiviteten gradvis går ned frå 99% etter 6 månader. Kvinner som ikkje ammer får ofte eggløysing 3-4 veker etter fødselen, og kan dermed blir gravide mykje raskare.

I mitt tilfelle vart eg altså gravid lenge etter at LAM er ein effektiv prevensjon, rundt 18 månader etter fødselen viss eg ikkje tel heilt feil. Eg amma då to-tre gonger om dagen, hadde fått att mensen og innimellom var det dagar der Ungen knappast ville ha bryst i det heile teke. Finn tre feil i forhald til korrekt bruk av LAM...:-)

Nokre har problem med å bli gravide, og opplever at amming for dei fungerer som effektiv prevensjon lenge etter 6 månader. Dette er innafor dei naturlege variasjonane, og dersom ein ynskjer blir gravid, men ikkje får det til så raskt som ein ynskjer så kan det vere lurt å kutte litt ned på amminga slik at det blir litt lengre opphald over døgnet.

Når ein først er gravid så har eg ikkje funne forsking som tyder på at amming auker risikoen for spontanabort i nokon del av svangerskapet. Kvinner som tidlegare har hatt fleire spontanabortar eller naturleg (ikkje igangsett) for-tidleg fødsel kan bli råda til å slutte å amme. Under utdrivinga av mjølk skillast det ut oxytocin, som blant anna får glatt muskulatur som musklane rundt mjølkekjertlane og livmora til å trekke seg saman (det gis kunstig dersom ein blør mykje etter fødselen). Hos dei fleste har ikkje dette noko tyding, men bidrar heller til "treninga" før fødselen (noko det same som kynnere, vil eg tru), mens hos nokre få kan det føre til at fødselen sett i gong. Dersom du ikkje har nokon slik "historikk", er det ingenting som tyder på at amming under svangerskapet er farleg. (Merk at åtvaringane i såfall ikkje berre gjeld amming, men også orgasmar, som gir livmorsamantrekkingar på same måte.)

Mot slutten av svangerskapet kan mange kjenne kynnere blant anna under amming, og dersom desse ikkje gir seg kort tid etter amminga så bør ein diskutere med jordmor om ein bør fortsette å amme. Stimulering av brystknoppane er eit kjerringråd mange bruker for å få i gang fødselen, og amming har den same effekten. Men korkje brystknopp-stimulering eller amming "virker" med mindre kroppen er på kanten til å vere fødeklar. I samråd med lege/jordmor kan ein del bli råda til å ikkje amme under graviditeten fordi dei har eit spesielt risikofullt svangerskap. Får du slike råd av helsepersonell så spør korfor, og følg for all del rådet. Men for friske gravide er det ingen grunn til å lytte til "råd" frå venninner og gravidforum om å kutte ut amming under graviditet.

Magni er ammehjelper og nerd frå Trondheim. Når ho ikkje jobber eller ammer eller mammer så går det meste av tida med til soving, politikk eller meir eller mindre sløvande surfing på internett. Rekkefølga varierer, akkurat no går det vel mest i soving.