Fulle mugger

Baby-led weaning (babystyrt mattilvenning)

I forrige uke oppdaterte vi artikkelen vår om introduksjon av fast føde på ammehjelpen.no. Det som er nytt i artikkelen er beskrivelsen av "babystyrt mattilvenning" (baby-led weaning på engelsk). Jeg synes metoden er såpass interessant at jeg ville høre med noen mødre som har prøvd den, hvordan den virker i praksis. 

For meg virker denne metoden så utrolig logisk! Dersom barnet spiser selvregulert fra brystet; hvorfor skal det ikke kunne gjøre det samme med fast føde?

Babystyrt mattilvenning er selvsagt ikke den eneste måten å introdusere fast føde på! Mange foretrekker fortsatt å begynne med grøt eller mosede grønnsaker for eksempel. Men nå fikk du kanskje vite om et alternativ? Det viktigste er at dere finner en metode som passer for dere! 

Jeg spurte tre mødre om deres erfaringer, og her kan du lese hva de svarte:

Guri, tobarnsmor:

"Jeg snubla over begrepet "baby-led weaning" på gravidforum da jeg gikk gravid, og etterhvert som jeg leste om det ble det klart at jeg ville gi barnet i magen min mulighet til å finne ut av mat selv. Jeg liker prinsippene om selvregulering, og ser ikke helt hvorfor denne selvreguleringen, som jo er automatisk hos die-barn, skal undertrykkes i det øyeblikket barnet bikker seks måneder. Hvis babyer ikke ville være i stand til å ta til seg føde utover melk hadde det gått trått med arten Homo Sapiens Sapiens... Barn er vise og har en masse kompetanse hvis vi voksne bare tør å ta et steg tilbake og la de få mulighet til å finne ut av ting selv, under veiledning og overoppsyn selvsagt. Det hørtes også veldig riktig ut å la babyen få ta del i måltidene og spise sammen hele familien.  

Det første vi presenterte var ting som kokte gullerotstaver, broccolibuketter, riskake, råstekte potetbåter, rista brødskive skåret i staver (med leverpostei, smør eller naturell) eller rett og slett biter fra min tallerken store nok til at baby kunne få tak på dem. I det første halve året, fram til ettårsalderen, holdt jeg tilbake salt når jeg laga middag og unngikk så langt det lot seg gjøre å bruke halvfabrikata sånn at maten var trygg for en liten kropp. Kylling, kjøtt og fisk, grønnsaker, brødskiver, alt ble presentert til stor jubel. Grøt fikk de også, laga litt ekstra tykk sånn at det gikk å spise med fingrene, skeia var artig men mest som slaginstrument ikke som spiseredskap før ca ettårsalderen.

Det er noe helt eget å se de undersøke og utforske mat. Kjenne på, smatte på, klaske i bordet med stor iver og konsentrasjon. I begynnelsen kom alle biter de fikk i munnen ut igjen, men det tok ikke lang tid før de klarte å svelge unna. Mange har spurt om de ikke setter ting i halsen og det har de faktisk ikke gjort en eneste gang! De har harka og hosta og brukket seg, men ikke satt fast noe. Brekningspunktet hos en baby er mye lenger fram på tunga enn hos en voksen og de brekker seg lenge før det er noen fare, så lenge de får putte maten inn i munnen selv. Skjemating og mat puttet i babys munn av andre fører gjerne maten for langt bak i munnen til at baby klarer å håndtere den. 

Mine råd til andre foreldre som vil prøve metoden: 

- Forklesmekke! Helt essensielt.

- Ikke bruk tallerken den første tida. Den havner bare på gulvet.

- Gi få biter av gangen. To av tre biter vil havne på gulvet.....

- 1x1 meter voksduk under barnestollen sparer masse gulvvask.

- Ikke forvent at babyen spiser noe i begynnelsen, han/hun ser på maten som leker, og forbinder det ikke med å bli mett. Mat = pupp/flaske,  ikke klissete, fargerike rare ting med forskjellige smaker. 

- Babyen bør være opplagt og mett når han/hun får utforske maten. En trøtt og sulten baby vill bare ha pupp/flaske.

- Dersom du ammer, fortsett med det! Hyppig og før måltidene. Morsmelk inneholder masse næring, det finnes ikke fast føde med like høy næringstetthet. Så lenge babyen legger på seg og er fornøyd er det absolutt ingen krise om han/hun får hovedandelen av næringen fra morsmelk også etter seks måneder. Det tar tid å lære seg å spise fast føde.

- Oppsøk nettforum og blogger som omhandler BLW for eksempel tettinntil.no eller tilknytningspedagogene.no

- boka til Gill Rapley om Baby-led weaning anbefales!

Hilsen Guri

Crystal, tobarnsmor:

Jeg er fra Canada og det er ikke vanlig at barn får grøt. Vanlige første mat var dampkokte, moste gulrøtter eller poteter blandet med morsmelk eller morsmelkerstatning eller most banan. ‘Vanlig’ mat med andre ord.

Min førstefødte ble matet med skje i et par måneder men når han var ca 10 måneder ble jeg introdusert for BLW og sluttet med skje-mating neste samme dagen! Han hadde allerede blitt introdusert for de fleste mattyper for han spiste den samme maten som oss, så da fikk han bare spise det selv. Det ble mye søl, men han var så stolt av seg selv! Etter det opplevde vi måltider som en mye mer sosial og morsom tid sammen enn en tidskrevende jobb.  

Datteren min er 100% BLW. Den første maten hun fikk var agurkstenger når hun var ca 6.5 måneder. Jeg var ikke stresset med å begynne fordi hun ikke satt oppreist uten støtte ennå og var ikke veldig interessert i måltider. Jeg visste at det er vanlig at barn blir interessert et sted mellom 6-8 måneder så jeg bare koste meg med enkelheten av å bare amme:) Hun blir straks 9 måneder og spiser det meste av mat som er «godkjent» for babyer: dampkokte gulrøtter, brokkoli, kylling, kalkun, kjøtt, fisk, fullkorns pasta, poteter, epler, pærer, bananer, avocado, mango, blåbær. Hun får mat i mindre biter nå, men helt fra begynnelsen av har hun aldri hatt problemer med å håndtere mat i munnen. Hun brekker seg om noe er for stort, og jeg liker å se at hun klarer fint å få maten ut av munnen selv.

Jeg tilbyr maten, og det er opp til henne om hun vil spise eller ikke. Jeg stoler 100% på at hun fortsatt vet når hun er sulten/ikke sulten og presser henne aldri, på akkurat den samme måten som hun bestemmer når/hvor lenge hun vil ha pupp. 

Det jeg synes er spennende er at hun har aldri tillot noen å mate henne med skje eller sette mat direkte i munnen hennes. Enten tar hun skjeen inn i munnen selv ellers så dytter hun det bort. Hun tar alltid mat i hånda si først, også i munnen. Med førstemann hadde jeg blitt nervøs at noe var feil med maten, han kom til å sulte, han ikke fikk nok næring osv! Jeg ville nok prøvd å lokke han til å gape opp for å snike inn en skje eller to, noe jeg nå vet er direkte farlig og en mye større kvelningsfare enn om han selv kontrollerte hva som gikk inn i munnen hans.

Baby-led weaning har forenkelt introduksjonen av fast føde for mine barn, fordi vi slipper å mate barna først også spise, slik at vi alltid spiser sammen som en familie. Da lærer barna også den sosiale delen av å spise sammen i tillegg til hvordan man spiser ved å se på de andre familiemedlemmene. Barna spiser akkurat den samme maten som oss, som gjør at vi også spiser mye sunnere!

Man fortsetter å stole på at barnet vet når han/hun er sulten, hvor mye mat de vil ha og når de vil ha det. Jeg synes det virker litt ulogisk at jeg ammer etter behov, men plutselig ved 6 måneders alderen skal jeg styre hele prosessen og at babyen må være klar for annen mat.

 Jeg vet akkurat hva babyen får. Jeg synes det er mye mindre tidskrevende og stressende og ser at barna liker selvstendigheten. Det er dessuten lettere å spise ute eller hos andre for man slipper som regel å ha med mat spesielt til babyen.

 I tillegg er det er gøy! Det er så morsomt å se hvordan de klarer dette!

Mine tips til andre foreldre som vil prøve metoden:

Stol på barnet ditt og vær tålmodig. Ikke alle barn er klare for fast føde når de er 6 måneder.

• Lær å lese signalene for når et barn er klar for å begynne. At barnet sitter oppreist uten støtte synes jeg er et viktig signal.

• Bli ikke stresset om de ikke viser stor interesse for maten med en gang og ikke forvent at de vet akkurat hva de skal gjøre med det. Det er vanlig at de plukker opp maten, leker med det, smaker på det og ikke noe mer. Kanskje om 1 ukes tid vil de begynne å spise, bare fortsett å tilby men ikke presse. Kroppen trenger også tid for å bli vant til fast føde.
   
• Man trenger ikke tenner for å spise. Prøv selv å ta en dampkokt gulrot i munnen og se om du klarer å tygge/svelge den uten å bruke tennene. Gommene er også veldig harde.

• Det kan være ganske sølete, så hvis det er et problem, tilby mat som er lett å rydde opp og tilby bare litt om gangen. Dropp tallerkenen/skålen for den vil bare bli kastet!

• Have fun! Måltider skal ikke være stressende hverken for deg eller for barnet!

Hilsen Crystal

 

Lena, trebarnsmor:

Jeg tror det er mer som ligger i ur mennesket enn vi er klar over. Her ble BLW en naturlig løsning da det virket som om grøt med skje ikke var aktuelt..og tro meg..jeg prøvde mye! 

Helsestasjonen sørget for at jeg bare av ren samvittighet lagde grøt hver dag til jeg ikke orket å kaste mer mat..hun spiser jo brød!

Jeg har tre barn og de to elste endte med velling på flaske for å være sikker på at de fikk i seg nok, mens minste jenta ville ikke ha velling eller flaske før puppen ble tom i 9 mnd alderen.

Vi begynte med grøt på henne da hun var ca 4 mnd, men det gikk rett og slett ikke. Hun ville ikke ha skjeen inn i munnen og jeg måtte bare amme alt jeg kunne og det gikk bra. Senere fikk hun litt flaske på morgen og kveld, men opplevde mye magesmerter og det ble ikke noe positivt.  

Hun satt mer enn gjerne sammen med oss rundt bordet og gnagde på en skalk eller noe som ikke kunne sette seg i halsen under våre måltider. Dette økte naturlig og fra 6 mnd alder begynte jeg å tilrettelegge familie middagen uten salt og lignende,  jeg tenkte at hun nok ville smake det hun luktet da hun viste veldig interesse for vår mat.

Hun gikk da uten problem sakte men sikkert inn i sirkelen med resten av familien. Hun spiste selv det hun ønsket fra tallerkenen, og jeg merket fort at først ble grønnsaker som brokkoli og blomkål borte, så potet og tilslutt kjøtt. Jeg som da sikkert hadde måttet mate henne til vanlig spiste sammen med henne:) Og måltidene er kjempekoselig!

Vi kjøpte en stol til den mellomste med spise brett og god støtte til ryggen, den gamle høystolen vår ble ikke passe før i 9mnd alderen så denne stolen med bord til fungerte helt fantastisk!

Hilsen Lena

 

Synes du også dette virker interesant? Les mer her:

Fast føde

www.rapleyweaning.com

www.babyledweaning.com

Babystyrt mattilvenning

Har DU prøvd babystyrt mattilvenning? Legg gjerne igjen en kommentar til oss! :-)

 

Amming under graviditeten - nokre erfaringar

For ei stund sidan skreiv eg eit innlegg om amming og graviditet. Bakgrunnen for det var eigentleg at eg ville skrive om mine eigne erfaringar rundt amming og graviditet, men så vart det så langt.... gamle lesarar vil sikkert påstå at det ikkje er noko nytt ;)

Eg er altså gravid, sånn rundt 22 veker på veg no. Det første teiknet på graviditeten, mindre enn to veker etter befruktninga og på eit tidspunkt der det enno var litt tidleg å ta ein graviditetstest på påliteleg resultat, var at eg fekk vanvittig ømme bryst. Eg trudde ein dag eller to det var brystbetennelse på gong (eg må legge til at eg aldri har hatt det, så eg veit ikkje kordan det eigentleg kjennast ut), og "tvang" Ungen til å die "heile tida", sidan hyppig tømming er den beste behandlinga for dei fleste byrjande brystbetennelser (eg kunne ha lest artikkelen litt nøyare då vondten starta, i staden for panisk å tenke "jeeez, brystbetennelse! AMME!!", for eg hadde ikkje så mange andre symptom enn at det var ømt/vondt...menmen.)

Uansett, etter eit par dagar fann eg ut at det kanskje kunne vere noko anna enn brystbetennelse, og tok ein graviditetstest... som var positiv.

Med lett skrekkblanda fryd fann eg fort ut at eg skulle fortsette å amme - eg har ingen historikk som skulle tilseie at eg ikkje burde amme under svangerskapet, og både eg og Ungen ville gjerne fortsette.

Dei første vekene var det rett og slett vondt, og eg beit tidvis tennene saman og lurte på kva søren eg holdt på med. Heldigvis var det vondast dei første 10-15 sekunda av ammestunda, så innan eg hadde bestemt meg for å koble frå og kutte ut var det ikkje lenger vondt, og Ungen fekk fortsette. Det var også ømt når eg ikkje amma - dvs dei andre 23.5 timane i døgnet, så det å komme borti noko var tidvis smertefullt. Rundt veke 12 gav smertene og ømheiten seg heldigvis, både under amming og elles.

Då eg var rundt 18 veker på veg fekk eg råmjølk i brysta, og mjølkeproduksjonen min gjekk samtidig ned. Grunnen til at eg kan tidfeste dette såpass nøyaktig (og relativt tidleg) er at diemønsteret til Ungen plutseleg endra seg - frå å ville die 3-5 minutt på kvar side vil ho no gjerne ligge 10-15 minutt. I tillegg opplever ho den laksative effekten av råmjølk - ein av funksjonane til råmjølk er å tømme tarmen raskast mogleg for barnebek (mekonium), som er bæsjen barnet lag(r)er i tarmen under svangerskapet (av avfallsstoff frå fostervatn som er svelga). Over natta fekk ho ganske laus mage - det som får meg til å tru på råmjølksvirkninga i staden for barnehagevirus er at då eg nokre dagar etter var bortreist slik at ho ikkje amma på halvanna døgn så fekk ho heilt normal mage igjen, for så å bli laus igjen då eg kom tilbake og ho gjenopptok amminga. (Eg ser òg at mjølka er blitt gul og tjukkare, den minner om vaniljesaus.)

Amming gjer at ein får litt større behov for næring enn elles, og det same gjer graviditet. Begge delar samtidig gir difor dobbelt så stort behov. Det er likevel ikkje snakk om enorme mengdar mat som må til - ved fullamming er det eit par skiver brød og to glas mjølk, og omtrent det same på slutten av svangerskapet. For min del har eg ingen problem med å få i meg tilstrekkeleg næring til både mjølkeproduksjon, svangerskap og drift av meg sjølv, og eg har dessutan litt å gå på...

Forutan litt auka næringsbehov, ømme bryst og ubehagelege kynnere (som eg skreiv litt om i forrige innlegg er det lite som tyder på at amming påvirker graviditeten på noko vis. Nokre blir kanskje litt kvalme når dei ammer, men dette beror på blodsukkernivå-fall meir enn på amminga, og kan nok forebyggast ved å spise litt rett før amming.

Planen min no er å fortsette å amme Ungen fram til fødselen, og så amme begge to når Nyungen kjem. Tandemamming vil seie at ein ammer to (eller fleire!) barn samtidig, dvs i samme ammeperiode. Nokre let barna die samtidig, andre ammer ein om gongen. Det vanlegaste er nok at den yngste får mjølk først, mens for enkelte kan det vere gode grunnar for å la den eldste die først og dermed la den minste få den feitaste mjølka først. Eg veit ikkje kordan vi kjem til å gjere det reint praktisk, og eg veit jo heller ikkje om Ungen framleis er interessert i å amme meir når ho får ein lillebror. Det er imidlertid mange som seier det er ein bra måte å unngå eller minske søskensjalusi på, og mange ungar som nyleg er avvente vil ofte byrje med bryst att fordi dei er litt sjalu på lillesøsken som får den gode mjølka der. Ungen er for tida litt oppteken av at ho og beibien skal ha ein pupp kvar, det er jo eit godt utgangspunkt (så får vi heller sjå kordan det går når ho innser at Nyungen får spise av begge puppane!).

Eit spørsmål som kom opp då eg diskuterte amming med agronom-broren min var behovet for sining. Eg har diskutert dette med nokre agronomar som også er ammehjelpere, og konklusjonen er at sjølv om det kan vere greitt med ein pause i amminga før neste ammerunde, så er det for menneskeleg laktasjon ikkje eigentleg naudsynt. For kua sin del handlar det òg om at den skal produsere mjølk til meir enn ein kalv - den skal som regel vere mjølkeku - medan menneskemora skal produsere mjølk til eitt menneske, ikkje for kommersiell mjølkeproduksjon i lang tid.

No er det mogleg at Ungen bestemmer oss for at det blir pause i amminga i vekene før fødselen, men om ho ikkje gjer det så satser eg på at det går fint, og at eg klarer lage næringsrik og fin mjølk til nok ein krabat. Alle prosessane rundt mjølkeproduksjonen som startast etter fødselen vil uansett gå som normalt, at eg alt ammer betyr berre at eg enno produserer moden mjølk (og no også råmjølk). Etter fødselen av morkaka vil hormonproduksjonen blir brutalt endra fordi svangerskapet er over, og mjølkeproduksjonen blir "reboota".

Amming og alkohol

Se nøye på dette produktet:

En alkoholtest for morsmelk!!

Jeg må si jeg fikk hakeslepp da jeg så denne første gang. og jeg håper jeg ikke er alene om det.

Nyfødte barn har en umoden lever, noe som gjør at de har dårligere evne til å bryte ned alkohol enn eldre barn og voksne. Inntil 3 måneders alder brytes alkoholen ned halvparten så fort som hos voksne, noe som er årsaken til at man anbefaler totalt avhold minst de første seks ukene etter termindato. Det betyr altså at for premature barn bør man vente lenger etter fødselen enn for et barn som er født til termin.

Forskerne er usikre på skadevirkningene. Det de vet, er at den alkoholholdige melken gjør at barnet blir sløvere, sover tyngre og får i seg mindre melk. Alle rusmidler som sløver spedbarn kan forårsake plutselig spedbarnsdød (krybbedød). Forskerne er heller ikke sikre på hvilke langtidseffekter det kan få hvis barnet drikker melk med promille.

Melkeproduksjonen påvirkes, og undersøkelser viser at etter inntak av så lite som ett glass vin/øl var melkemengden 23 % mindre enn vanlig.

Du har kanskje også hørt at et glass vin kan gjøre at melken renner bedre? Dette er feil. Forskningen viser at ved inntak av små mengder alkohol vil utdrivningsrefleksen hemmes, og det øker i takt med inntaket, til den kan blokkeres helt ved svært stort inntak alkohol (1-2 gram alkohol per kilo kroppsvekt hos mor).

Å ta hånd om et spedbarn i alkoholpåvirket tilstand (selv etter ørsmå mengder) er heller ikke å anbefale.

Når man vet alt dette, har jeg problemer med å forstå at enkelte velger å drikke så mye at de føler behov for å ta denne testen. (Jeg ser da bort fra dem som tar et glass vin til maten ved spesielle anledninger). Spedbarnstiden er kort. Er det så viktig å dra på fest, akkurat da?

WABA - World Alliance for Breastfeeding Action - stiftet 14. februar 1991

Ammehjelpen er tilsluttet WABA, et internasjonalt nettverk som samler
organisasjoner og grupper over hele verden som jobber for å fremme amming. WABA har fødselsdag i dag, og i den anledning har vi mottatt et nyhetsbrev som forteller litt historikk, og om hvilke mål og utfordringer en står overfor nå og fremover.

Ideen til WABA ble født på en liten restaurant downtown i New York 14. februar 1991. Det var samlet i alt 17 nasjonale og internasjonale grupper for å følge UNICEFs behandling av Innocenti-deklarasjonen fra 1990. Gruppene diskuterte hvordan de på best mulig måte kunne beskytte, støtte og fremme amming. Anwar Fazal fra Malaysia regnes som WABAs grunnlegger. Sekretariatet ligger i Penang i Malaysia.

 

Viktige saker det fokuseres på:

• amming sett i forhold til FN's tusenårsmål (4 og 5)
• ammingens betydning i forebygging av infeksjoner, speiselt i fattige områder
• amming i forhold til kunstig ernæring med hensyn til CO2-utslipp: ingen transport, emballasje, produksjon av melkepulver
• amming som forebygging av fedme

Det er store utfordringer bl.a. med

• Aggresiv markedsføring i store deler av verden av babymat og såkalt "follow-up"- melk
• Finansiering av kampanjer og tiltak etter finanskrisene

 I følge UNICEF's State of the World's Children Report 2011, ble det født 136.7 millioner babyer i verden, og 32.6 % blir fullammet i 6 måneder. Dette tallet har ikke endret seg nevneverdig de siste årene. Som en kuriositet kan nevnes at tall for Norge på fullamming i 6 måneder er 9 %. Kilde: Spedkost 2008

 

 Les hele nyhetsbrevet her

Amming og graviditet

Eg har ei datter på snart 2 år og er gravid med nestemann, som er forventa i juni ein gong. Det nesten alle automatisk går ut frå når dei får høyre dette er at eg ikkje lenger ammer Ungen. Men det gjer eg, vettu! Med alt slitet i starten skal eg iallfall ikkje vere den som bestemmer at det er slutt no, tenker den litt sta mammaen. Og med ein unge som synes pupp er ålreit så går det i grunnen av seg sjølv eit par gonger om dagen, og skulle mor føle for å ikkje vere heime på eit passande tidspunkt så går det bra det også.

Mange ser nok for seg at amming under graviditet ikkje går an rett og slett fordi amming er prevensjon. Eller så byrjer dei tvile på om amming faktisk fungerer som prevensjon. Her er det viktig å skille mellom, eh, pupp og mens, eller noko slikt.

LAM - laktasjons-amenorremetoden er den naturlege infertiliteten etter ein fødsel. Den skuldast at amming gjer at nivået av prolaktin forblir relativt høgt i kroppen, noko som ikkje berre gjer at mjølk blir produsert, men også at eggløysinga utsettast fordi utskillinga av follikel-stimulerande hormon (FSH) og GnRH blir hemma. Dermed får ein ikkje eggløysing. Korrekt brukt har metoden har ein sikkerheit på 98-99.5% - som faktisk er sikrare enn typisk bruk av både p-piller og minipiller.

Den høge sikkerheiten skuldast at metoden er enkel: hyppig fullamming. Den fungerer altså kun så lenge barnet blir fullamma, barnet må ikkje få noko anna utanom brystmjølk (ikkje vatn, MME, graut, og heller ikkje morsmjølk på flaske - pumping stimulerer dessverre ikkje prolaktinproduksjonen like bra), og amming må skje over heile døgnet inkludert om natta. Mor må heller ikkje ha hatt noko blødning utover renselsa etter fødselen. I tillegg er den ansett som trygg berre dei første 6 månadene etter fødselen. Dess lengre ein går utan menstruasjon, jo større sjansen er for at det skjer ei eggløysing før den.

Utan at eg veit det sikkert (det er jo også vanskeleg å finne ut) så vil eg tru at dei fleste som har brukt amming som prevensjon og blitt gravide har gjort det "feil" (eg har forøvrig samme fordom overfor folk som blir gravide når dei bruker hormonell prevensjon....). Typiske "feil" vil vere at barnet har sove gjennom éi natt (over 6 timar) - ergo ingen nattamming - eller at barnet har fått eitt måltid med flaske ein eller annan gong. Dette hugser ein gjerne ikkje når ein ein månad eller to etterpå finn ut at ein er gravid....på same måte som at ein insisterer på at minipillene alltid var tatt klokka 7:30 før ein dro på jobb. Unntatt den søndagen etter festen, då vart visst klokka nærare 18 før ein hugsa det....

(Eit viktig poeng her er også at effektiviteten av prevensjon målast på gruppenivå, ikkje individnivå. 99% sikker betyr ikkje at du som les dette har 1% sjanse for å bli gravid, men at dersom 1000 av mine lesarar bruker den så vil 10 av dei blir gravide av ein eller annan grunn, medan den beskytter dei andre 990 100%.)

Problemet med LAM er også at ein ikkje veit før etterpå at ein har hatt eggløysing. Heldigvis er det mange som får første mens etter fødselen utan å ha eggløysing først (særleg blant dei som får blødning før 6 månader har gått, og blødninga gir då eit hint om at det kan vere lurt å bruke noko anna for å hindre graviditet), og ganske mange får ikkje "funksjonell eggløysing" før etter fleire sykler. Men ved å bryte eitt av vilkåra for LAM som effektiv prevensjon éin gong kan ein altså få eggløysing sjølv om ein held fram å fullamme hyppig i tida etterpå - det er dessverre ikkje slik at ein kan seie "ups" og så prøve gjere det godt att etterpå.

Altså: bruker du amming som prevensjon etter fødselen, så vit kordan det fungerer, og sørg for at du gjer det på den måten. Gjer du ikkje det: bruk noko anna (gjerne kondom eller noko anna ikkje-hormonelt, sidan alle hormonelle preventiver kan påvirke mjølkeproduksjon og mjølkesmak).

LAM er ein svært viktig prevensjonsmetode i u-land, der det å ha godt opphald mellom graviditetar og fødsler er bra for mors helse, for barnas helse og for befolkningsutviklinga og alt knytta til det. Ved å fullamme vil kvinner få minst 15 månader mellom fødslane sine, og i praksis (for heile befolkninga under eitt) meir sidan effektiviteten gradvis går ned frå 99% etter 6 månader. Kvinner som ikkje ammer får ofte eggløysing 3-4 veker etter fødselen, og kan dermed blir gravide mykje raskare.

I mitt tilfelle vart eg altså gravid lenge etter at LAM er ein effektiv prevensjon, rundt 18 månader etter fødselen viss eg ikkje tel heilt feil. Eg amma då to-tre gonger om dagen, hadde fått att mensen og innimellom var det dagar der Ungen knappast ville ha bryst i det heile teke. Finn tre feil i forhald til korrekt bruk av LAM...:-)

Nokre har problem med å bli gravide, og opplever at amming for dei fungerer som effektiv prevensjon lenge etter 6 månader. Dette er innafor dei naturlege variasjonane, og dersom ein ynskjer blir gravid, men ikkje får det til så raskt som ein ynskjer så kan det vere lurt å kutte litt ned på amminga slik at det blir litt lengre opphald over døgnet.

Når ein først er gravid så har eg ikkje funne forsking som tyder på at amming auker risikoen for spontanabort i nokon del av svangerskapet. Kvinner som tidlegare har hatt fleire spontanabortar eller naturleg (ikkje igangsett) for-tidleg fødsel kan bli råda til å slutte å amme. Under utdrivinga av mjølk skillast det ut oxytocin, som blant anna får glatt muskulatur som musklane rundt mjølkekjertlane og livmora til å trekke seg saman (det gis kunstig dersom ein blør mykje etter fødselen). Hos dei fleste har ikkje dette noko tyding, men bidrar heller til "treninga" før fødselen (noko det same som kynnere, vil eg tru), mens hos nokre få kan det føre til at fødselen sett i gong. Dersom du ikkje har nokon slik "historikk", er det ingenting som tyder på at amming under svangerskapet er farleg. (Merk at åtvaringane i såfall ikkje berre gjeld amming, men også orgasmar, som gir livmorsamantrekkingar på same måte.)

Mot slutten av svangerskapet kan mange kjenne kynnere blant anna under amming, og dersom desse ikkje gir seg kort tid etter amminga så bør ein diskutere med jordmor om ein bør fortsette å amme. Stimulering av brystknoppane er eit kjerringråd mange bruker for å få i gang fødselen, og amming har den same effekten. Men korkje brystknopp-stimulering eller amming "virker" med mindre kroppen er på kanten til å vere fødeklar. I samråd med lege/jordmor kan ein del bli råda til å ikkje amme under graviditeten fordi dei har eit spesielt risikofullt svangerskap. Får du slike råd av helsepersonell så spør korfor, og følg for all del rådet. Men for friske gravide er det ingen grunn til å lytte til "råd" frå venninner og gravidforum om å kutte ut amming under graviditet.

Magni er ammehjelper og nerd frå Trondheim. Når ho ikkje jobber eller ammer eller mammer så går det meste av tida med til soving, politikk eller meir eller mindre sløvande surfing på internett. Rekkefølga varierer, akkurat no går det vel mest i soving.