I forrige uke oppdaterte vi artikkelen vår om introduksjon av fast føde på ammehjelpen.no. Det som er nytt i artikkelen er beskrivelsen av "babystyrt mattilvenning" (baby-led weaning på engelsk). Jeg synes metoden er såpass interessant at jeg ville høre med noen mødre som har prøvd den, hvordan den virker i praksis.
For meg virker denne metoden så utrolig logisk! Dersom barnet spiser selvregulert fra brystet; hvorfor skal det ikke kunne gjøre det samme med fast føde?
Babystyrt mattilvenning er selvsagt ikke den eneste måten å introdusere fast føde på! Mange foretrekker fortsatt å begynne med grøt eller mosede grønnsaker for eksempel. Men nå fikk du kanskje vite om et alternativ? Det viktigste er at dere finner en metode som passer for dere!
Jeg spurte tre mødre om deres erfaringer, og her kan du lese hva de svarte:
Guri, tobarnsmor:
"Jeg snubla over begrepet "baby-led weaning" på gravidforum da jeg gikk gravid, og etterhvert som jeg leste om det ble det klart at jeg ville gi barnet i magen min mulighet til å finne ut av mat selv. Jeg liker prinsippene om selvregulering, og ser ikke helt hvorfor denne selvreguleringen, som jo er automatisk hos die-barn, skal undertrykkes i det øyeblikket barnet bikker seks måneder. Hvis babyer ikke ville være i stand til å ta til seg føde utover melk hadde det gått trått med arten Homo Sapiens Sapiens... Barn er vise og har en masse kompetanse hvis vi voksne bare tør å ta et steg tilbake og la de få mulighet til å finne ut av ting selv, under veiledning og overoppsyn selvsagt. Det hørtes også veldig riktig ut å la babyen få ta del i måltidene og spise sammen hele familien.
Det første vi presenterte var ting som kokte gullerotstaver, broccolibuketter, riskake, råstekte potetbåter, rista brødskive skåret i staver (med leverpostei, smør eller naturell) eller rett og slett biter fra min tallerken store nok til at baby kunne få tak på dem. I det første halve året, fram til ettårsalderen, holdt jeg tilbake salt når jeg laga middag og unngikk så langt det lot seg gjøre å bruke halvfabrikata sånn at maten var trygg for en liten kropp. Kylling, kjøtt og fisk, grønnsaker, brødskiver, alt ble presentert til stor jubel. Grøt fikk de også, laga litt ekstra tykk sånn at det gikk å spise med fingrene, skeia var artig men mest som slaginstrument ikke som spiseredskap før ca ettårsalderen.Det er noe helt eget å se de undersøke og utforske mat. Kjenne på, smatte på, klaske i bordet med stor iver og konsentrasjon. I begynnelsen kom alle biter de fikk i munnen ut igjen, men det tok ikke lang tid før de klarte å svelge unna. Mange har spurt om de ikke setter ting i halsen og det har de faktisk ikke gjort en eneste gang! De har harka og hosta og brukket seg, men ikke satt fast noe. Brekningspunktet hos en baby er mye lenger fram på tunga enn hos en voksen og de brekker seg lenge før det er noen fare, så lenge de får putte maten inn i munnen selv. Skjemating og mat puttet i babys munn av andre fører gjerne maten for langt bak i munnen til at baby klarer å håndtere den.
Mine råd til andre foreldre som vil prøve metoden:- Forklesmekke! Helt essensielt.- Ikke bruk tallerken den første tida. Den havner bare på gulvet.- Gi få biter av gangen. To av tre biter vil havne på gulvet.....- 1x1 meter voksduk under barnestollen sparer masse gulvvask.- Ikke forvent at babyen spiser noe i begynnelsen, han/hun ser på maten som leker, og forbinder det ikke med å bli mett. Mat = pupp/flaske, ikke klissete, fargerike rare ting med forskjellige smaker.- Babyen bør være opplagt og mett når han/hun får utforske maten. En trøtt og sulten baby vill bare ha pupp/flaske.- Dersom du ammer, fortsett med det! Hyppig og før måltidene. Morsmelk inneholder masse næring, det finnes ikke fast føde med like høy næringstetthet. Så lenge babyen legger på seg og er fornøyd er det absolutt ingen krise om han/hun får hovedandelen av næringen fra morsmelk også etter seks måneder. Det tar tid å lære seg å spise fast føde.- Oppsøk nettforum og blogger som omhandler BLW for eksempel tettinntil.no eller tilknytningspedagogene.no- boka til Gill Rapley om Baby-led weaning anbefales!
Hilsen Guri
Jeg er fra Canada og det er ikke vanlig at barn får grøt. Vanlige første mat var dampkokte, moste gulrøtter eller poteter blandet med morsmelk eller morsmelkerstatning eller most banan. ‘Vanlig’ mat med andre ord.
Min førstefødte ble matet med skje i et par måneder men når han var ca 10 måneder ble jeg introdusert for BLW og sluttet med skje-mating neste samme dagen! Han hadde allerede blitt introdusert for de fleste mattyper for han spiste den samme maten som oss, så da fikk han bare spise det selv. Det ble mye søl, men han var så stolt av seg selv! Etter det opplevde vi måltider som en mye mer sosial og morsom tid sammen enn en tidskrevende jobb.
Datteren min er 100% BLW. Den første maten hun fikk var agurkstenger når hun var ca 6.5 måneder. Jeg var ikke stresset med å begynne fordi hun ikke satt oppreist uten støtte ennå og var ikke veldig interessert i måltider. Jeg visste at det er vanlig at barn blir interessert et sted mellom 6-8 måneder så jeg bare koste meg med enkelheten av å bare amme:) Hun blir straks 9 måneder og spiser det meste av mat som er «godkjent» for babyer: dampkokte gulrøtter, brokkoli, kylling, kalkun, kjøtt, fisk, fullkorns pasta, poteter, epler, pærer, bananer, avocado, mango, blåbær. Hun får mat i mindre biter nå, men helt fra begynnelsen av har hun aldri hatt problemer med å håndtere mat i munnen. Hun brekker seg om noe er for stort, og jeg liker å se at hun klarer fint å få maten ut av munnen selv.
Jeg tilbyr maten, og det er opp til henne om hun vil spise eller ikke. Jeg stoler 100% på at hun fortsatt vet når hun er sulten/ikke sulten og presser henne aldri, på akkurat den samme måten som hun bestemmer når/hvor lenge hun vil ha pupp.
Det jeg synes er spennende er at hun har aldri tillot noen å mate henne med skje eller sette mat direkte i munnen hennes. Enten tar hun skjeen inn i munnen selv ellers så dytter hun det bort. Hun tar alltid mat i hånda si først, også i munnen. Med førstemann hadde jeg blitt nervøs at noe var feil med maten, han kom til å sulte, han ikke fikk nok næring osv! Jeg ville nok prøvd å lokke han til å gape opp for å snike inn en skje eller to, noe jeg nå vet er direkte farlig og en mye større kvelningsfare enn om han selv kontrollerte hva som gikk inn i munnen hans.
Baby-led weaning har forenkelt introduksjonen av fast føde for mine barn, fordi vi slipper å mate barna først også spise, slik at vi alltid spiser sammen som en familie. Da lærer barna også den sosiale delen av å spise sammen i tillegg til hvordan man spiser ved å se på de andre familiemedlemmene. Barna spiser akkurat den samme maten som oss, som gjør at vi også spiser mye sunnere!
Man fortsetter å stole på at barnet vet når han/hun er sulten, hvor mye mat de vil ha og når de vil ha det. Jeg synes det virker litt ulogisk at jeg ammer etter behov, men plutselig ved 6 måneders alderen skal jeg styre hele prosessen og at babyen må være klar for annen mat.
Jeg vet akkurat hva babyen får. Jeg synes det er mye mindre tidskrevende og stressende og ser at barna liker selvstendigheten. Det er dessuten lettere å spise ute eller hos andre for man slipper som regel å ha med mat spesielt til babyen.
I tillegg er det er gøy! Det er så morsomt å se hvordan de klarer dette!
Mine tips til andre foreldre som vil prøve metoden:
Stol på barnet ditt og vær tålmodig. Ikke alle barn er klare for fast føde når de er 6 måneder.
- Lær å lese signalene for når et barn er klar for å begynne. At barnet sitter oppreist uten støtte synes jeg er et viktig signal.
- Bli ikke stresset om de ikke viser stor interesse for maten med en gang og ikke forvent at de vet akkurat hva de skal gjøre med det. Det er vanlig at de plukker opp maten, leker med det, smaker på det og ikke noe mer. Kanskje om 1 ukes tid vil de begynne å spise, bare fortsett å tilby men ikke presse. Kroppen trenger også tid for å bli vant til fast føde.
- Man trenger ikke tenner for å spise. Prøv selv å ta en dampkokt gulrot i munnen og se om du klarer å tygge/svelge den uten å bruke tennene. Gommene er også veldig harde.
- Det kan være ganske sølete, så hvis det er et problem, tilby mat som er lett å rydde opp og tilby bare litt om gangen. Dropp tallerkenen/skålen for den vil bare bli kastet!
- Have fun! Måltider skal ikke være stressende hverken for deg eller for barnet!
Hilsen Crystal
Lena, trebarnsmor:
Jeg tror det er mer som ligger i ur mennesket enn vi er klar over. Her ble BLW en naturlig løsning da det virket som om grøt med skje ikke var aktuelt..og tro meg..jeg prøvde mye!
Helsestasjonen sørget for at jeg bare av ren samvittighet lagde grøt hver dag til jeg ikke orket å kaste mer mat..hun spiser jo brød!
Jeg har tre barn og de to elste endte med velling på flaske for å være sikker på at de fikk i seg nok, mens minste jenta ville ikke ha velling eller flaske før puppen ble tom i 9 mnd alderen.Vi begynte med grøt på henne da hun var ca 4 mnd, men det gikk rett og slett ikke. Hun ville ikke ha skjeen inn i munnen og jeg måtte bare amme alt jeg kunne og det gikk bra. Senere fikk hun litt flaske på morgen og kveld, men opplevde mye magesmerter og det ble ikke noe positivt.
Hun satt mer enn gjerne sammen med oss rundt bordet og gnagde på en skalk eller noe som ikke kunne sette seg i halsen under våre måltider. Dette økte naturlig og fra 6 mnd alder begynte jeg å tilrettelegge familie middagen uten salt og lignende, jeg tenkte at hun nok ville smake det hun luktet da hun viste veldig interesse for vår mat.
Hun gikk da uten problem sakte men sikkert inn i sirkelen med resten av familien. Hun spiste selv det hun ønsket fra tallerkenen, og jeg merket fort at først ble grønnsaker som brokkoli og blomkål borte, så potet og tilslutt kjøtt. Jeg som da sikkert hadde måttet mate henne til vanlig spiste sammen med henne:) Og måltidene er kjempekoselig!
Vi kjøpte en stol til den mellomste med spise brett og god støtte til ryggen, den gamle høystolen vår ble ikke passe før i 9mnd alderen så denne stolen med bord til fungerte helt fantastisk!Hilsen Lena
Synes du også dette virker interesant? Les mer her:
Hei, kjempefin artikkel! Kjekt å lese det dere deler! Tusen takk! Jeg har ett barn, en sønn som er 4,5år gammel nå. Han begynte ikke å spise fast føde før han var 2,5 år gammel....og spiste ikke faste måltider før etter han hadde fylt 2 år. Det er ingen som vet hvorfor han begynte så seint. Han blei fullammet, han var frisk, normal og følgte sin vekstkurve hele tiden, faktisk streken over gjennomsnittet for norske barn. På helsestasjonen ga de meg selvsagt mye stress og bekymringer....men, heldigvis klarte jeg med gjevne mellomrom å SE at sønnen min var helt frisk og tilfreds! På én måte fikk sønnen min selvregulert mattilvenning -det var bare ikke jeg som tilbydde Han det -men han krevde det selv!;-) Dersom jeg får flere barn skal de få bestemme selv -og jeg skal ikke stresse eller bekymre meg! Lykke til alle sammen som vil gjennomføre dette!:-)
Posted by: Rannveig | 27. februar 2012 at 15.41
Det skulle stå at han ikke beg. med faste måltider før etter han var 3 år gammel!;-)
Posted by: Rannveig | 27. februar 2012 at 15.43
Hei Rannveig og tusen takk for at du deler av din erfaring! Det er så spennende å lese om andres erfaringer. Og, ikke minst, at vi stadig blir påmint at barn er forskjellige; og at de derfor trenger ulik tilnærming til mat.
Posted by: Vibeke Støbakk Myren | 27. februar 2012 at 16.08
Spennende artikkel! Jeg hadde aldri hørt om dette som et begrep, men det er i praksis sånn overgangen fra fullamming til fast føde har foregått hos oss, nå med fjerde barnet. Har fullamma i 8 mnd med alle barna, og etter hvert har de selv vist veldig stor interesse for å undersøke den maten vi andre rundt bordet spiser. De har strukket seg etter våre tallerkner og laga smattelyder, og tydeligere kan vel ikke en 8 mnd gammel baby be om å få smake..?
Så har det gjerne starta med brødskalker og andre ting til å gnage på, og alle mine fire har på dette tidspunktet vært utrolig glupske og klare for å smake på alt. Har faktisk prøvd å holde igjen litt fordi det jo gjerne står i bøkene at man skal introdusere en og en ny smak/ matvare av gangen, og over flere uker, - men etterhvert har jeg turt å stole på mine egne instinkter og hva barnet selv signaliserer.
Som de andre her forteller lager vi mat som hele familien kan spise, babyen får plukke biter rett fra bordet og vi sitter sammen til måltidene og har det veldig hyggelig! Har aldri brukt grøt og synes det er veldig praktisk med brødskiver som jeg klipper i biter og legger foran barnet. Mat med finmosa konsistens har vært upopulært hos alle!
Når jeg innimellom har hørt mødre som klager over at det er vanskelig å introdusere ny mat for den lille, har jeg i mitt stille sinn tenkt at det har vært lurt av meg å vente til babyen selv har tatt initiativet. Hos oss har det ihvertfall aldri vært problemer av det slaget :-)
Til sist vil jeg dele en viktig erfaring jeg har gjort som firebarnsmor: det er veldig stor variasjon i appetitten hos ett og samme barn, uten at det er noen grunn til å bekymre seg over det. Noen ganger kan ungen kun spise smuler i det som føles som ukesvis, mens andre ganger kan hun spise som en liten løve. Det er helt normalt, og ingen grunn til å ikke praktisere selvregulering!
Hilsen KristinB
Posted by: Kristin | 28. februar 2012 at 20.47
For meg var barnestyrt introduksjon av fast føde helt naturlig. Grunnen er nok at dette er kjempepopulært i Finland og at jeg som finsk jente derfor følte at det var naturlig å tilby kokte grønnsaker i tillegg til grøt. Jeg synes også at det er helt naturlig som en forlengelse av babystyrt amming.
Ja, det blir mye gris, og ja det kan være en utfordring på ferie (i Frankrike så kellneren forskrekket ut når vi takket nei til mat på glass og bare ga mat fra egen tallerken), eller en lettelse (man finner alltid noe man kan gi til babyen). En god idee er å koke opp mat for flere dager og legge resten i kjøleskapet. Etter at babyen hadde fått "fingermat" i noen uker, ble all mat på glass spyttet ut. Bare fersk mat var bra nok.
Jeg så et finsk tv-program, der en professor var svært skeptisk til barnemat på glass. Maten er nemlig helt steril og dermed får ikke babyen alle de gode bakterier som er naturlig i maten, noe av vitaminene går sannsynlig også tapt. Som en følge av dette kan vi utsette barna for økt risiko for mange livsstilssykdommer og allergi. Det er ikke nok forskning på akkurat dette for å være helt sikker, men vi bør nok tenke oss om.
Jeg er helt enig med Kristin at brødskiver også er kjempepopulær mat og at man ikke skal bekymre seg for store variasjoner i mat. Når vi ammer vet vi jo heller ikke hvor mye babyen spiser, men ser på vekst og om babyen er fornøyd. Vi voksne spiser jo heller ikke akkurat like mye hver dag og til ethvert måltid, hvorfor skal vi da stappe inn mat i babyens munn.
- Anna
Posted by: Anna | 29. februar 2012 at 20.58
Tusen takk til Kristin og Anna for gode innspill! Takk for at dere deler dereserfaring med oss:) Det viser bare at metoden fungerer i praksis, uansett om man "vet om" den eller ei!
Posted by: Vibeke Støbakk Myren | 29. februar 2012 at 21.28
Hei
Koselig å lese at det er flere som har gode erfaringer med denne typen mattilvenning. Selv har jeg to gutter, en på tre år og en på 7 måneder. Med eldstemann fulgte jeg alle rådene fra helsestasjonen og fra helsedirektoratets infohefte, moste og matet med skje og var forsiktig. For å si det kort: det ble ikke en god erfaring, mye stress for både meg og guttungen. I dag spiser han nesten aldri middag og er veldig skeptisk til mat generelt, dette er en daglig bekymring for oss.
Da vi fikk minsten bestemte jeg meg for at det måtte finnes andre måter å venne barn til mat på og kom tilfeldigvis over baby-led weaning bøker på amazon. Minsten sitter sammen med oss ved bordet og deltar i måltidene våre. Han har spist fingermat fra han var 5 og 1/2 måned og prøver alt jeg setter foran han. Han får deler av det samme som oss til middag, bare uten salt og det er en fryd å se han sitte og mate seg selv med de lubne små fingrene.
Vi begynte med halve bananer og brødskalker, så bakt søtpotet, dampet brokkoli, squash, avokado, agurker, appelsiner, kiwi, mango, epler, potetmos, kokt fisk, pannekaker, pasta, tomater, paprika og grøt, for å nevne noe. Det er herlig! Og herlig grisete, og en grisefornøyd liten baby :-)
De burde anbefale dette på helsestasjonene etter min mening.
Posted by: Anja Døving-Mathisen | 2. mars 2012 at 23.42
Sønnen min er snart 9 måneder og vil stort sett bare ha "fingermat" for tiden, så da lar jeg han få det. Han har spist greit fra skje tidligere, så jeg vet ikke hvorfor han plutselig ikke vil ta skjeen lenger, men uansett spiser han minst like godt nå og jeg synes bare det er positivt at han spiser selv. Som nevnt av de tre mødrene i innlegget gjør det det også lettere å inkludere han ved mïddagsbordet når resten av familien spsier.
Posted by: madame mimosa | 4. mars 2012 at 21.35
Jeg synes det høres deilig ut med fingermat ("tapas") for småttisene. Det må være fint å få lov å spise selv! Jeg kan godt forstå at det gjør ting enklere ved måltidene;)
Posted by: Vibeke Støbakk Myren | 5. mars 2012 at 08.29
Vi har gitt dattera vår mat på denne måten. Mottoet blir helt klart at det er lov å grise, men det blir en vane å ta fram moppen etter hvert måltid. Vi prøvde å gi ho grøt da ho var ca 7-8 mnd (sleit med legginga på kvelden og mistenkte at ho trengte mer mat), men det var svært upopulært. Da var ho vant til at maten hadde tekstur og ikke minst at den smakte. Grøten smaker ikke noe som helst sammenliknet med vanlig mat.
Jeg har en mistanke om at en av grunnene til at barn blir så kresne på mat er fordi de har blitt vent til å spise babygrøt uten smak fra de begynte med fast føde. Vanlig mat må jo bli en overveldende smakseksplosjon for dem. Nå gjenstår det selvfølgelig å se om ho blir skikkelig kresen (da får jeg heller ete ordene mine), men nå når ho er et år eter ho det aller meste med den største selvfølge.
Posted by: Bøllemamma | 5. mars 2012 at 21.38
Så interessant! For de som har smakt babygrøt kan vi vel si oss veldig enig i at grøten ikke smaker stort! Du får gi oss en tilbakemelding om en 5 års tid, hehe:)
Posted by: Vibeke Støbakk Myren | 6. mars 2012 at 09.13
Jeg blir både veldig glad og litt bitter når jeg leser dette.. Syns baby lead weaning er topp, og for meg var det ikke tvil om hva vi skulle gjøre når vår gutt ble stor nok til å spise mat. Jeg var på dette tidspunktet veldig opptatt av å forholde meg til det helestasjonpersonal mente, og vi ble rådet til å pøse på med grøt fra 4. måned fordi han krevde mye pupp om natten, og jeg ikke hadde noe lyst til å nekte ham. De lot det skinne gjennom at det ikke var tid til å la han finne ut av dette selv, i og med at vi ikke hadde planer om å gi han jerntilsatt Nestlé-grøt (hun var spesifikk med at det måtte være Nestlé), og han sto i stor fare for å få jernmangelanemi. Han måtte fort få i seg masse jernrik mat: kjøtt og fisk, og til og med hvis vi lyktes i dette hadde vi liten sjanse, mente hun, mot infeksjonene som sto i kø for en gutt som snart ville bli anemisk uten sin Nestlé-grøt.
-All grøt-foringa med skje gjorde at guttens evner og reflekser for å håndtere maten med egne hender og munn ble midlertidig satt ut av spill.
-Det at jeg holdt på noen baby lead weaning-prinsipper uten alle "forholdsreglene" gjorde alle måltider til digre grisefester med most mat over alt og alle.
-Mor var helt nervevrak av alle profetiene om jernmangelanemi, noe som ikke lagde god stemning ved bordet akkurat, gutten ville jo ikke dytte i seg all denne maten med en gang, han hadde jo sitt eget tempo som skulle blitt respektert.
Nå er han 18 måneder, våkner fortsatt mange ganger om natten for å få pupp, noe jeg nå ser på som helt normalt, takket være API International, Jean Liedloff, og Ingrid Bauer med flere. Og han spiser det han vil, når han vil. Skulle ønske jeg hadde hatt denne roen da det gjaldt mest.
Posted by: Anna | 6. mars 2012 at 14.34
Hei Anna! Takk for at du deler din historie med oss! Jeg kan forstå at du i ettertid kan bli litt lei for at du ikke visste dette da det gjaldt... For meg selv var jo også toget gått for lenge siden, mine barn er skolebarn nå, og sånn i ettertid skulle gjerne ønske at jeg visste dette dengang jeg skulle starte med mat til de...
Jeg håper du ikke er bitter; du har gjort så godt du kunne ut i fra den informasjonen du har fått!
Nå er det viktig at denne kunnskapen når ut til mange - både mødre og alle de som jobber med barn på helsestasjoner og rundt omkring - slik at flest mulig kan velge hvilken metode som er best for dem. For ingenting er riktig for alle!
Hjelp oss å gi denne informasjonen videre.
Ønsker deg og gutten din masse lykke til videre! :-)
Posted by: Vibeke Støbakk Myren | 6. mars 2012 at 15.42
Hei igjen!
Jeg er jo litt bitter ser jeg når jeg leser innlegget mitt igjen. Hovedpoenget med å skrive det, ved siden av å få komme med et hjertesukk, var å få fram at helsestasjonens veldige fokus på jernmangelanemi kan komme i veien for å kunne sette igang med BLW på en avslappet og positiv måte. Jeg forstår at det er viktig for Ammehjelpen å ikke gi råd på tvers av helsemyndigheter, men etter min mening er de litt på ville veier i denne jernmangelanemisaken. Min gutt har aldri fått jerntilskudd og har hittil vært sunn og frisk, heldigvis. Håper det fortsetter sånn også:)
Posted by: Anna | 6. mars 2012 at 21.08