”Glad vi slapp puppen” ???!!!

"Vi over 60" er kanskje ikke det bladet som nybakte mødre leser hyppigst. Likevel vil vi kommentere "Baktanken" på baksiden av bladet som kom ut nylig.

Det er ikke rart at gamle ammehjelpere som har vært med på å kjempe fram gode permisjonsordninger og ammevennlige rutiner på barsel, setter kaffen i halsen når de leser dette. Journalisten er nybakt pappa, og skriver om gleden ved å være nettopp det. Han er glad for at hans kone ikke hadde melk til barnet, slik at han kunne få delta på lik linje med matingen.

Ikke godt å vite om en skal le eller gråte av et slikt utsagn.  Alle er enige om at det er positivt med fedre som stiller opp og tar seg av babyene sine. Ja, staten har ordnet det slik at fedre har lovbestemt rett til 10 uker (snart 12) permisjon i forbindelse med fødsel og barseltid. Mødre har rett på 6 uker etter fødsel.  En pappa kan faktisk kreve at mor går tilbake i jobb etter 6 uker og ta hele resten av permisjonen selv…

Vi er da tilbake på tidlig 1970-tallet, da barselpermisjonen var nettopp 6 uker. Anne Cath Vestly skrev om Aurora og Sokrates og pappaen som var hjemme og skrev på doktorgraden sin, mens mammaen hadde begynt å jobbe igjen. Sokrates ble delammet.  Pappa møtte opp på helsestasjonen og han sydde i knappen i frakken sin selv (!)

I 1968 ble Ammehjelpen startet. Mødrene kjempet MOT ammefiendtlige rutiner på barsel og FOR bedre permisjonsordninger. Feministene krevde rett til å ha lønnet arbeid OG rett til å amme.  Den negative utviklingen for ammingen bråsnudde. Og sakte men sikkert ble det innført lengre barselpermisjoner og rett til ammepauser på jobb.

Nå tar vi kanskje dette som en selvfølge. Så selvfølgelig at vi ikke ser at kvinners rettigheter igjen begynner å bli truet. Mannen er kommet på banen, men kanskje han begynner å bevege seg over på feil banehalvdel. Ammehjelpen opplever å bli kontaktet av mødre som fortviler over at pappaen krever at de pumper seg slik at han får gi flaske en gang eller to om dagen. Etter samlivsbrudd står pappaer på kravet om samværsrett med overnatting for barn under ett år som fremdeles ammes.

Amming er et fint samspill mellom mor og barn og er en relasjon som lett kan forstyrres av ytre faktorer. Når ammingen fungerer, tar babyen akkurat passe mengde melk. Brystet produserer den melken som skal til. Går en i gang med unødig pumping, kan dette forstyrre balansen og skape problemer som over- eller underproduksjon, brystspreng og tilstoppede melkeganger. Babyen kan bli sugeforvirret og foretrekke flasken, der melken renner lettere. En mor fortalte at barnet nektet å die hvis pappaen var i samme rom. Han hadde gitt babyen flaske en natt slik at mammaen kunne få sove.

Det er dumt å legge opp til problemene selv. Det kan være mange nok utfordringer og problemer med ammingen likevel. Dagens fedre bør forberede seg til fødsel og barseltid. Lese om amming og være klar over fordelene for mor og barn. Fedre er ikke havhester, men bør være løvefedre som beskytter mor og barn. Det er utrolig mye som han kan bidra med. Les artikkelen om fars rolle her.

Alle fedre ønskes til lykke med sin nye rolle, men ikke la seg friste til å overta matingen…

 

 

Comments

[Magni]

Eg har ikkje lest innlegget i "Vi over 60", så eg veit ikkje kva tone det var skrive i - det kan jo ha vore ein mindre vellukka form for ironi.

Men vær så snill, ikkje bland pappapermisjonen inn i alt mogleg! Det er då faktisk ikkje særleg mange fedre som tek mange veker meir enn fedrekvota! Statistikken hos NAV er ganske eintyding - dei store aukene har kome samstundes med at fedrekvoten har blitt auka. Så er det 3-4000 som tek meir enn kvoten, og mange av desse er nok fedre som tek permisjon når mor ikkje har rett på foreldrepengar (og går ut i jobb/studier).

Vi kjem faktisk ikkje til å ende opp med situasjonen slik den var på 70-talet.

Sjølvsagt finst det negative historiar om fedre som tvinger mor tilbake på jobb eller insisterer på flaske. Men kor mange er det faktisk? Og har historia kanskje to sider også? Kan det vere at det er greitt at far tek på seg litt av "skulda" så mor slepp ta heile ansvaret for at ho ikkje klarte fullamme ungen sin?

Eg har snakka med mødre som synes det er flaut å ta fram flaska for å mate ungen sin - for dei MÅ jo amme! Alle må jo det! Eg hugser sjølv første barseltreffet på helsestasjonen - dei andre amma, eg gave flaske fordi ungen ikkje ville ha pupp. Gjett om det var festleg å stå og prøve varme flaska i det lunkne springvannet på do mens ungen skreik.

8 månader etterpå er eg sannsynlegvis den som ammer mest av oss på barselgruppa. Eg har jobba sidan ungen var 4.5 månader, og tør naturlegvis ikkje slutte før ho er 2 år. Det er berre halvvegs ein spøk, dessverre.

[Anne Sigstad]

Takk for at du engasjerer deg!
Først, jeg er imponert over at du har fått til ammingen kombinert med jobb til tross for trøblete start! Jeg håper dere også koser dere med puppen og at det ikke føles som et rent pliktløp å amme.
Innlegget er satt litt på spissen, der er nok ikke mange pappaer som kommer til å kreve at mor går tilbake til jobb etter 6 uker for å ta hele permisjonstiden selv. Men det er faktisk lovlig…
Ammepresset som du beskriver er nok dessverre en realitet. Myndighetene anbefaler, men følger ikke opp med ressurser, slik at mange får for dårlig veiledning i starten. Kort liggetid på barsel uten at kommunene er tilført ekstra ressurser gjør at man havner i en ”blindsone” når man kommer hjem med babyen. Dette fører til ekstra belastning på barselkvinnene som strever og som gjerne ville fått til ammingen. Vi som jobber for amming må ta dette på alvor og ingen bør kritisere mødrene som gir flaske. Alle har sine gode grunner til det.

[Magni]

Neida, det er ikkje rein plikt som får oss til å halde fram amminga - ikkje enno, iallfall :)

Eg synes Ammehjelpen skal halde seg for god til å dra fram fars mogleik til å bruke heile fellesdelen av permisjonen som ein trussel mot amminga.

Mi erfaring med helsestasjonen i forhald til amming er ikkje god. Då eg pumpa sa helsesøster fleire gonger at eg måtte slutte viss eg vart sliten, det var berre å gje NAN i staden (eg vart provosert over produktnamngjeving òg, ja). Same beskjed fekk mødre med barn som aldri vart nøgd - økedøgn, ville eg kalt det, men det virker ikkje som om helsesøster nokon gong kalte det det. Her er det masse rom for å styrke informasjonen, det går nok på ressursar, men òg på haldningane til helsepersonellet. Dei kunne jo i det minste minne mødre på at det finst ammepoliklinikk og Ammehjelpen?

Dagens andre irritasjonsmoment for meg (sidan Ungen er 8 månader no) er overgangen til fast føde, og kombinasjonen med amming. Her er det nesten umogleg å finne informasjon om kor mykje ein bør amme, og kordan det kan gjerast for å oppretthalde produksjon, og også interesse for bryst hos barnet. Når skal ein amme? Kor ofte? Til alle måltid? Skal barnet ha færre eller mindre måltid med fast føde om det ammes? Kva om det får morsmjølk på flaske - skal den gis før måltidet (det er trass alt "magisk mjølk") eller etter (som MME)? Eg trur mange rett og slett gir opp her, sidan det er enklare å sjonglere flaske eller kopp med MME + fastføde, enn å blande inn pupper i tillegg..

Eg lot elles irritasjonen min munne ut i eit innlegg på min eigen blogg.

[Ragnhild]

Hvorfor må dere alltid overdrive så voldsomt? Hvis dere ikke tok alt så bokstavelig og personlig hadde det kanskje vært litt lettere å ta dere seriøst. Hvor mange menn tvinger nybakte mødre ut i jobb 6 uker etter fødselen? Hvor mange menn tvinger kjærestene sine ut i jobb i det hele tatt? Jeg har heller ikke sett innlegget, men er enig med Magni i at det kan ha vært skrevet i en ironisk tone. Eller kanskje de prøvde å få noe positivt ut av en lei situasjon? Jeg endte opp med å pumpe og gi flaske og i begynnelsen insisterte jeg å alltid mate selv fordi jeg ville barnet skulle forbinde MEG med mat. Fordi det er jo sånn det skal være. Men etter en stund så jeg at flaskemating også hadde sine fordeler. Det ER faktisk fint for pappaen å kunne ta del i matingen. Og jeg tror overgangen til fast føde gikk lettere siden barnet var vant med å bli matet. Men dette er jo ikke argumenter MOT amming. Det er jo mest en slags trøst.

[Anne Sigstad]

Jeg tror det er veldig få menn som tvinger kjærestene sine til noe som helst. Men at myndighetene har gitt far flere permisjonsuker enn mor, er reelt. De samme myndighetene som anbefaler fullamming til 6 måneder og videre amming til ett år. Det er et tankekors. Og at Ammehjelpen i det siste har fått henvendelser fra mødre som føler at far presser på. Ikke tvinger.

Når det gjelder overgang til fast føde kombinert med amming, er jeg enig med Magni at det er mangelfull informasjon om hvordan en får til det på best mulig måte. Ammehjelpen kan også bli bedre på informasjon her.

Artikkelen "Jeg er glad vi slapp puppen" finner dere på Ammehjelpens facebook-side, den ligger under veggbilder. Jeg fikk ikke til å legge den ut her i bloggen.

[Ragnhild]

Årsaken til at vi har en fedrekvote er for å sikre far en permisjonsrettighet. Realiteten er at vi trenger en fedrekvote fordi mor ikke er villig til å gi ifra seg permisjonen som hun ser på som sin egen. Da fedrekvoten økte til 10 uker ble det sagt på nyhetene at "fedrekvoten tar 2 uker fra mors permisjon". Dette er misvisende og feil, og det viser hvor innarbeidet forståelsen om at permisjonen er MORS er i samfunnet. Jeg tror det er et mere utbredt problem at mor nekter far permisjon enn omvendt.

Jeg registrerer forøvrig at det ikke var mye ironi å spore i nevnte artikkel. Men jeg tviler på at pappaen som skrev den ville nektet kona å amme fordi han ville gi flaske. Når det engang ble sånn det ble, hva skulle de gjøre? Sette seg ned og grine fordi det ikke gikk å amme? Jeg gråt hver eneste dag i flere uker da ammingen gikk skeis, jeg pumpet ut omtrent en liter melk hver dag, men likevel skammet jeg meg for å gi flaske offentlig. At amming er supert og morsmelk grisesunt er de aller fleste hjertens enige om, men avogtil må man slutte å problematisere over dette så til de grader at man ikke ser at andre løsninger avogtil er nødvendige og at de faktisk også har sine fordeler.

Når det er sagt kunne jeg tenke meg at det fantes faste retningslinjer når det gjelder amming som de ulike helseinstitusjonene skulle forholde seg til. Etter min erfaring er det uenigheter mellom alle instanser; ammepoliklinikk, barsel, fastlege, helsestasjon og barneklinikk. En mulig kampsak for ammehjelpen?

[Anne Sigstad]

Først vil jeg presisere at innleggene på fullemugger er skrevet av oss som privatpersoner. Det er ikke Ammehjelpens offisielle syn som kommer til uttrykk her. Jeg vet at det er delte meninger om tvungen tredeling av barselpermisjon i våre egne rekker.

Jeg er ferdig med å få barn og er derfor litt "utdatert", sikkert. Men likevel reflekterer jeg over at barselpermisjonen, som er kjempet frem av kvinner for nettopp å gjøre det lettere å kombinere barnefødsler med deltagelse i yrkeslivet, helt umerkelig er gått over til å hete foreldrepermisjon. Begrunnelsen nå er likestilling, med fokus både på at far skal være mer med, (det er bra, jeg mener det!!) og at en skal oppnå mer likelønn.

Her mener jeg at man bokstavelig talt risikerer å helle barnet ut med badevannet. En del mødre er villige til å si opp jobben sin for å være hjemme med små barn. Noen havner kanskje på sykemelding fordi det blir for tøft å gå tidlig tilbake til jobb.

Les på babyverden: http://www.klikk.no/foreldre/barnimagen/article631311.ece

Selv om forskere entydig viser til at det er på grunn av lang permisjon at kvinner sakker akterut lønnsmessig, er jeg personlig helt uenig i at å korte ned permisjonen for mor skal være hovedtiltaket for å rette på dette. Her bør det kunne tenkes i andre baner. Å få barn er med på å sikre framtida for samfunnet vårt. Det bør premieres, ikke straffes.

Jeg mener at vi bør la pappa ha en kvote som i dag, og la familiene selv bestemme over resten. Alle har forskjellige forutsetninger og muligheter. Det gjelder ikke bare amming.

Når det gjelder at "alle bør ha faste retningslinjer" når det gjelder amming,er det retningslinjer bl.a. for Mor-barn-vennlige sykehus:

http://ammehjelpen.no/nyhet/141/10-trinn-for-vellykket-amming

Det er også i gang arbeid med å sertifisere helsestasjoner som ammekyndige.

http://ammehjelpen.no/nyhet/135/Ammekyndig-helsestasjon

Men ofte dreier det seg om mangel på kunnskap. Nasjonalt kompetansesenter for amming (NKA)holder kurs for helsepersonell, og disse er som regel fulltegnet, unntatt når det gjelder kursene for leger. Dessverre. En kan si at en ku har bedre helsetjenester enn en ammende kvinne mange steder. "Ring dyrlegen", var det noen som sa til en kvinne med brystbetennelse. Men helsepersonell kan ringe NKA for å få veiledning i tilfeller der deres egen kunnskap ikke strekker til.

Det er viktig at alle mødrene må ses på individuelt. En har forskjellige fysiske, psykiske og praktiske utfordringer i hvert enkelt tilfelle. Så noen "oppskrift" som passer for alle finnes ikke.

Jeg skjønner din ammesorg, og skulle ønske det var et middel mot den. Instinktene våre roper på oss når det kommer til barnefødsler og amming. En er ekstra sårbart når en så gjerne ønsker å få til ammingen, men mislykkes. I noen tilfeller kunne det ha gått bra med tidlig og rett hjelp, mens andre ganger er det forhold utenfor en selv som stikker kjepper i hjulene. Det kan for eksempel være hvis mor er avhengig av medisiner eller barnet har problemer av noe slag.

Jeg vil håpe at hvis du skal ha flere barn, at du får den hjelp og støtte du trenger og kan få til en god ammeperiode da.

[Leif Morten Nygård]

Som forfatter av den aktuelle artikkelen må jeg bare få presisere at jeg selvsagt ikke har tvunget min samboer til noen ting. Hverken å ikke amme, eller å ha tidskonto i permisjonstiden.

Når det gjaldt morsmelken var det rett og slett ikke noe melk å hente, uansett hvor mye hun prøvde, både hjemme og på helsestasjonen. Og å jobbe en dag i uken (vi har valgt å spre min permisjon med å ha fri en dag i uken i 50 uker) og noen kvelder gjør at hun kan strekke sin permisjon med flere måneder. På den måten utsetter vi å sende han i fulldagsbarnehage.

Min kommentar i VI OVER 60 var bare slik jeg har opplevd det når ting ble som det ble. Og jeg prøvde selvsagt å sette det litt på spissen også. Det er ikke helt slik at jeg hadde valgt vekk morsmelk dersom jeg hadde hatt valget i utgangspunktet.

Jeg hadde selvsagt vært mye sammen med min sønn selv om han hadde blitt ammet, men jeg må jo være så ærlig å si at jeg har kost meg med det jeg nå fikk ekstra. Og det var det jeg prøvde å få frem!:)

[Anne Sigstad]

Takk for responsen! Når en skriver om amming og pupper, må en regne med at det blir reaksjoner. Spesielt hvis en setter ting litt på spissen. Det er egentlig forunderlig at dette temaet skal være så eksplosivt. Kanskje det betyr at dette berører oss mer enn vi vil innrømme. Du kan lese blogginnlegget om oxytocin som ble postet her går, mulig det ligger noe der.

Lykke til videre som pappa og skribent!