Fulle mugger

Fornøyde barn - "attachment parenting"

Ja, slik som denne dama har jeg følt meg noen ganger. Størstejenta ammet jeg i to år, og mange har spurt hvorfor, at det er jo litt rart da, hun er jo så STOR, hva er vitsen, osv. osv.
Bæringen har jeg også fått kommentarer på, særlig "Åh hun blir jo så bortskjemt, stakkars", "Oi, henger du der du da stakkars"...

For ikke å snakke om samsovingen! Hæh?! De må da selvsagt sove i egen seng, helst på eget rom fra dag en - ellers lager du bare trøbbel for deg selv og barnet!

VEL - sånn er det nå ikke her. Her har vi to tillitsfulle, herlige småjenter som ikke ser ut til å ha tatt noe "skade" av å bli langtidsammet, samsovet med og båret. Snarere tvert i mot!

Heldigvis har i allefall bæring blitt mer vanlig. Folk ser hvor praktisk det er, og hvor godt barna har det tett inntil. Ofte har det vært eneste løsningen her på f.eks syke barn. Jeg hadde nok vært en mye mer sliten mor hadde jeg ikke hatt bæretøyet mitt (ok, bæretøyENE, hehe). Ammingen koser vi oss med begge to, samsovingen kan jo være litt slitsomt innimellom, men det er mer slitsomt å faktisk gå ut av den varme senga for å amme. Det er bare uendelig koselig å kjenne en sånn liten kropp inntil seg og et smil som smelter hjertet dit hver morgen!

Genialt!

"Genialt- savner slike plasser å være når kona skal shoppe!" var den humoristiske kommentaren fra en mann, da han så dette bildet:

Enhver som har sett barns frydefulle begeistring og lek i ballbasseng, kan tenke at dette har noe for seg ;-)

Når det er sagt, så blir det for enkelt og klisjéaktig å si at alle menn gjør det de kan for å slippe å være med på shopping, enten det er vesker og sko, eller utstyr til småen. Dagens pappaer er, sammenlignet med tidligere generasjoner, svært engasjerte og involverte. Et godt eksempel på det er Far og Barn, som både har nettside, magasin og facebookside.

Pappaer i dag er ofte delaktig under graviditeten, under fødselen og ivrer etter å  gjøre mest mulig med og for barnet i tiden etterpå.

Ammingen knytter mor og barn tettere sammen, og i tillegg er det en ren fysisk binding mellom dem. Det er normalt at far kan føle seg utenfor eller forbigått. Dette er normale følelser for fedre, så ikke bli frustrert dersom du har det slik! Husk at det er uendelig viktig for mor og barn at du som far er der, og det er mye du kan gjøre for dem begge utenom selve ammingen.

Noen tips:

• Vær sammen med babyen: Lær deg å tolke signalene til barnet slik at du vet når det er opplagt til å leke eller når det trenger hvile.
• Skift bleie og stell barnet: Finn ut hva barnet liker; babymassasje, en spesiell måte å bli strøket, lekt med eller båret på.
• Bær barnet: Prøv et bæresjal eller bæreslynge for å bære barnet i. Du kan for eksempel ta barnet etter ammingen og bære det litt på skulderen for raping. Etter et eventuelt bleieskift kan du for eksempel bruke et bæresjal å roe barnet i. Mange bærer barnet i dette også mens det sover.
• Hjelp til med det praktiske: Om du bistår mor, kan det bidra til at hun får mer overskudd til deg...og hvem liker ikke det? ;-)

Til slutt et lite tips til mor:

• La far slippe til! Alle trenger å øve, så la far slippe til i stell og være mye sammen med barnet. Dersom far lærer å lese barnets signaler om sult, er dette en fin mulighet for far til å jobbe med sin relasjon til barnet. Selv om det ikke er han som ammer!

 

Amming - ingen dans på røde roser?

Norske mammaer er ofte godt motivert for å amme når de får sitt første barn. De aller fleste er godt kjent med morsmelkens fordeler, og vil gi barnet sitt "det aller beste" fra dag én. Det kan derfor være tungt å oppleve at dagene man trodde skulle bli kos og hygge, i stedet blir fylt av smerte fra såre brystknopper.

Hele 49 % har oppgitt at de har opplevd ømhet og sårhet i brystknoppene i forbindelse med ammestart. Dette er altså relativt vanlig, men skal gå over innen kort tid. Om du opplever at sårheten vedvarer, er det viktig å søke hjelp. Enkelte ganger er det nok å få veiledning i å korrigere ammestillingen, andre ganger må det medisinsk behandling til.

Hvor finner du hjelp?

• Barselpoliklinikker
• Helsesøster
• Fastlege
• Ammehjelpen

GLADNYHET til våre Ammehjelpere!

Vi i Ammehjelpens sentralstyre har gjennom de siste årene jobbet hardt for å kunne gi dere som er Ammehjelpere noe tilbake for alt dere gir av dere selv til de mamma'ene der ute som dere hjelper hver dag. Vårt fokus har nå gitt enda flere resultater! I fjor var det gledelig å kunne gi de som var på landstreffet et nydelig "Ammehjelper-armbånd".

I år kan vi, i tillegg til å gi 1000 kroner i reisestøtte til alle som kommer på landstreff, kunne gi dere denne gledelig overraskelsen:

Dette er blitt mulig fordi alt overskudd fra Ammebutikken går til drift av Ammehjelpen, og i år vil sentralstyret gjerne gi dere Ammehjelpere faglig påfyll. 

Vi håper vi ser DEG på fagseminaret og landstreffet i Ålesund i år! 

Er du ikke Ammehjelper enda, men har lyst til å bli det? Sjekk ut lynkurset vårt - du kan bli godkjent på én helg i Ålesund!

Pssst: for Ammehjelpere som enda ikke har fått "Ammehjelper-armbåndet" vil vi gjerne overrekke deg det når du kommer til Ålesund. Vi ses;)

 

Samsoving

Det har opp gjennom tidene vært mange debatter og diskusjoner rundt samsoving. Er det trygt for barnet? Hvordan påvirker det parfoldet? Blir barnet bortskjemt? Osv,osv.

Hvis barnet er over 8 uker gammelt, og du har laget en trygg soveplass for dere, samt ikke røyker eller har inntatt rusmidler/sovemedisiner, så er det ikke grunnlag for å fraråde samsoving i Norge per i dag.

Mødre som samsover, ammer mer, og nattamming er stimulerende for melkeproduksjonen.

Denne hjertevarme bildeserien viser at både stor og små kan ha glede av å sove sammen :-)

 

SALG i Ammebutikken - 30% på ammeklær

Nå er det januarsalg hos Ammebutikken og i år er det mye fint! Vi har satt ned mye fint ammetøy fra Boob med 30%, men vær rask - de mest kurrante modellene og størrelsene går først!

Her finner du Ammebutikkens tips til gode kjøp på salget. 

Kvalitetssikring av forskning på barns kosthold: Vil du være med?

Du som har barn mellom 11 og 15 måneder kan hjelpe oss å sikre kvaliteten i en studie om barns kosthold. 

Som del av studien om gravide, trening og kosthold, Fit for Fødsel, ved Sørlandet sykehus, Kristiansand og Universitetet i Agder, ser vi på barns kostvaner når de er ett år gamle. For at forskningen skal ha best mulig kvalitet, må spørreskjemaer vi bruker testes av mennesker som ikke er med i Fit for Fødsel. Du kan hjelpe oss!

Last ned mer informasjon om spørreundersøkelsen her (PDF)

Det menes mye om småbarns kosthold i Norge:  om hva de spiser, hva de bør spise og når de bør begynne med annen mat enn morsmelk, og mye mer.  Temperaturen blir fort høy og diskusjonen tilsvarende fjern fra kunnskap om kosthold og om norske barn.   Men det er et aktivt forskningsfelt både internasjonalt og i Norge, om et høyaktuelt emne.

 

Til forskning om ting som skal måles trengs det gode måleinstrumenter.  Kosthold blir ofte kartlagt ved hjelp av spørreskjemaer.  Spørreskjemaer om småbarns kosthold har en ekstra utfordring: de må nødvendigvis besvares av en annen enn barnet – og det i seg selv er en utfordring. 

 

Når noen utvikler et nytt spørreskjema må det testes for å se at det får fram de opplysningene man er ute etter, og at det gjør det på en pålitelig måte.  Spørreskjemateori omfatter kunnskap om anerkjente metoder for å teste spørreskjemaer.  Målet med testing er selvsagt å unngå at undersøkelsen havner i fellen ’som man roper i skogen, får man svar’.   Spørsmålene må gi rom for å svare om de brede forskjellene som finnes i barns kostvaner, men de må være strukturerte nok til å kunne få system i svarene slik at man kan trekke mening ut av dem.  

 

Det pågår en studie nå for å teste et slikt spørreskjema.  Skjemaet er utviklet til Fit for Fødsel, en forskningsstudie på sykehuset i Kristiansand, men vil kunne også anvendes til andre studier hvis det viser seg å fungere godt nok.  Og for å finne det ut søker vi kunnskapen til foreldre til om lag 150  barn mellom 11 og 15 måneder.   

 

Hva må du gjøre?
Fylle ut et nettbasert spørreskjema 2 ganger, med cirka én ukes mellomrom. Det tar opptil 20 minutter hver gang.

Alle som fyller ut spørreskjemaet begge gangene vil være med i trekningen av fem universalgavekort verdt kr 1 000,-

Lyst til å delta?
Hvis du kan tenke deg å svare på spørreskjemaet kan du sende mail til prosjektmedarbeider Rachel Myr: rachem10@student.uia.no for mer informasjon.

Det er selvfølgelig helt uforpliktende å ta kontakt.

 

Får DU et armbånd i sølv neste år?

På Ammehjelpens landstreff i Gardermoen 2010 ble det innført en hyggelig tradisjon, synes jeg. Vi lanserte

♥Ammehjelper-armbåndet♥

Dette er "Ammehjelper-armbåndet":

Som godkjent Ammehjelper vil du få et sølvarmbånd når du kommer på ditt første landstreff. Om du ikke enda har vært på landstreff og truffet alle våre hyggelige Ammehjelpere, har du sjansen på landstreffet i april 2012.

Vi har gjort det slik at når du blir godkjent, får du et lekkert armbånd i sølv, og ditt første "ett-års vedheng", som er to pupper♥

Ved hvert "jublileum" som Ammehjelper får du nytt vedheng:

Armbåndet ønsker vi å gi dere for den fantastiske innsatsen dere gjør:) Vi i sentralstyret setter umåtelig stor pris på hver mor og baby dere hjelper, og dette er et lite symbol på det. 

Vi håper vi ser DEG i Ålesund til våren, slik at vi kan få overrakt deg armbåndet ditt! Eller kanskje du har jubileum i år??

Glade ble ihvertfall disse Ammehjelperne:

Trykk LIKER hvis du også skal på landstreffet i år!

Ammebutikken lanserer egen blogg

Vi i Ammebutikken har nå begynt å blogge! Hos oss finner du informasjon om produkter, du vil få fine bilder og kundeomtaler av produktene våre, informasjon om størrelser og modeller og enda litt til:)

Vi håper du vil komme innom! Legg gjerne igjen en kommentar til oss, da blir vi så glad:)

www.ammebutikkenblogg.no

Om å kjempe for ammingen

Her trykker vi en mors historie om hvordan det går an å komme seg gjennom ammeproblemer og få den gode opplevlesen av å amme barnet sitt. Les og bli rørt!

 

Jeg fikk en nydelig gutt sommeren 2010, og jeg var innstilt på å amme så langt det lot seg gjøre. Jeg fikk flere informasjonsbrosjyrer om amming, og jeg leste mammaforumer opp og ned for å være best mulig forberedt i forkant av fødselen. Jeg hørte fra mammaer rundt meg at det er så koselig å amme. Jeg kunne ikke helt forestille meg at det skulle være så spesielt, men jeg gledet meg, og håpet på å få samme følelsen.

På sykehuset ble jeg oppfordret til å amme, de hjalp oss med å tilrettelegge for riktig sugetak og svarte villig på mange spørsmål fra en nybakt førstegangs mamma. Etter en dag eller to fikk jeg såre brystknopper. Jeg tror jeg prøvde de fleste teknikker for å unngå dette, men etterhvert konkluderte jeg med at jeg tror dette kommer uansett. Knoppene er jo ikke vant til denne typen behandling, og kroppen må få lov å reagere uten at det alltid er dårlig ammestilling eller feil sugetak. Jeg var naturligvis litt fortvilet over dette, men etter bare en ukes tid innså jeg at dette kan jo faktisk babyen best og jeg prøvde å legge han til brystet slik jeg syntes det var naturlig for oss, og da ble ammingen mye enklere å forholde seg til! :)

Etter en måneds tid fikk jeg noen voldsomme hugg i det ene brystet når jeg ammet, og det ilte og stakk resten av tiden. Jeg hadde også en merkelig "grop" midt oppå brystknoppen. Jeg leste mye på nett og på hjemmesidene til ammehjelpen. Vi var også på helsestasjonen og fikk gode råd, men råd vi allerede hadde forsøkt uten hell. Jeg bestemte meg for å sende en mail til ammehjelpen. Og jeg skal si jeg fikk hjelp! Ammehjelpen min tok skikkelig tak i problemene mine og gikk grundig inn i problemstillingen, til og med vurderte bilde av brystknoppen min! :) Det var ganske diffuse symtptomer, det stemte liksom ikke med noen av de vanligste probemene som betennelse, sopp eller feil sugetak. Det ble på et punkt så ille, at jeg ikke lenger klarte å gråte over smertene når jeg ammet, jeg bare pep på innoverpust... Da dro vi til legen dagen etter.

Jeg kom til en lege (ikke fastlegen) som viste meg hvordan man skal håndmelke, noe jeg hadde fått god informasjon om før også. Jeg sa at jeg tenkte på trøske (sopp), spesielt jeg syntes jeg kunne skimte litt hvitt belegg på sidene av tungen til babyen. Han avfeide meg helt, og sa at jeg skulle smøre brystknoppen med D-vitamindråper, og amme mye og ofte. Han så ikke en gang i munnen til babyen. 

Vi synes dette hørtes i overkant merkelig ut, så vi dro rett til helsestasjonen for å høre om de kunne hjelpe oss, og ikke minst bekrefte eller avkrefte legens råd. De ble litt sjokkerte over beskjeden jeg hadde fått, og vi ble enige om at jeg kunne prøve brystskjold og canesten-krem over helgen for å se om det ble bedre, for så å ta kontakt med fastlegen min på mandag. Dette lindret noe. Jeg var redd jeg måtte slutte å amme, for jeg var veldig usikker på dette flaske-styret og dessuten hadde jeg oppdaget kosen ved amming, og jeg likte å bruke ammingen som en god unnskyldning for å trekke seg litt tilbake i slitsomme bursdager o.l. Jeg var også blitt totalt avhengig av denne lille bylten som var verdens nydeligste og min aller største lykke.

Fastlegen tok heldigvis problemene på alvor, og tok en titt i babyens munn, og hørte på hele historien min, og kom frem til at dette mest sannsynlig var trøske. Vi fikk utskrevet mycostatin til babyen og ble bedt om å fortsette med canesten og skjold. Smertene varte og rakk, og det tok flere måneder før jeg var kvitt de. Jeg følte ikke at behandlingen hadde noen særlig god effekt, så etterhvert ble jeg litt demotivert og sluntret unna. Allikevel trakk problemene seg tilbake etter en god stund, jeg nektet å gi meg.

Etter denne runden hadde jeg også flere begynnende brystbetennelser, men jeg lærte meg metoder for å unngå at det brøt ut. Jeg fikk omgangssyke og lite melk - men jeg ammet. For en gangs skyld var jeg så sta som jeg aldri før hadde vært. Dette brant jeg for!

I dag er jeg så veldig glad for at jeg ikke ga opp ammingen. Jeg har et nært og fint forhold til gutten min, og jeg føler det var veldig naturlig for oss å amme.
Når jeg tenker på ordet amming i dag, er det bare de positive sidene ved det som jeg husker best. Den følelsen av at tiden sto stille, det var bare meg og babyen i en fredfull harmoni. Tanken på at når babyen gråt, var puppen en sikker vinner. Hvor begeistret jeg ble da jeg så at melken fløt rundt munnvikene til babyen da han diet - jeg hadde mer enn nok!

De siste månedene jeg ammet brukte han bare den ene puppen - den som aldri var syk. Dette fungerte også veldig fint. Jeg er heldig - jeg har elsket ammingen til tross for voldsomme smerter, feil råd fra lege og en del fortvilelse. Gutten min har hele veien vært helt selvregulert, og jeg fikk amme i 12 måneder, fullamme i 6 av de - helt etter boka. Jeg hadde ønsket å amme lenger, gjerne litt ut i barnehagestart, men da var tutekoppen med vann like god for en rastløs og nysgjerrig ettåring.
 
Håper historien min kan bidra til at flere kan få positive ammeopplevelser! Det er jo tross alt slik vi er skapt :)