Hva slags råd skal en gi om fullamming?
I Dagens medisin viser overlege Gunnar Helland ved
Barneavdelingen på Levanger sykehus til en ny undersøkelse som tyder på at
flere typer mat bør introduseres allerede fra fire måneders alder. Mange innlegg i ammedebatten har noe til felles: En går ut fra én studie og
trekker konklusjonen. Men i denne teksten står noe jeg stusser over:
'Barna i studien ble ammet
relativt kort tid, med gjennomsnittlig fullamming på 1,8 måneder, men store
variasjoner innad i gruppen.'
Hvordan kan en konkludere med at fullamming til 6 måneder
ikke har noen betydning, når barna i studien gjennomsnittlig er fullammet 1,8
måneder? Det må vel være en kontrollgruppe der barna faktisk er fullammet i 6
måneder for å komme til en slik konklusjon?
I tilfeller hvor det er nødvendig med tilleggskost etter at
barnet er 4 måneder, anbefaler Ammehjelpen og helsemyndighetene fast føde i
stedet for mme. Hvis flere studier viser
at det er tvil om helsegevinsten ved fullamming til 6 mndr, kan det hende en
bør vurdere å endre anbefalingene til fullamming
i 4-6 måneder, slik ordlyden var før. Men at den
da blir praktisert på den måten at de som velger å fullamme lengre enn 4
måneder, slipper ”grøtpresset” vi var utsatt for tidligere.
Lederen i Dagens medisin kommer også inn på temaet
fullamming. Hun mener at helsemyndighetene er i utakt med befolkningen,
ettersom ikke disse anbefalingene justeres i takt med stemningen i folket.… Mange synes at vi har for lave fartsgrenser på
veiene i Norge. Men veimyndighetene setter stadig ned farten mange steder fordi
det skal forebygge ulykker. Stemningen i befolkningen kan
ikke avgjøre hva myndighetene skal anbefale.